Fuglekonge

Noen bilder fra i dag av en fuglekonge fra Lebeltet, granplantingen ved Lista fyr. De syltynne pipene til fuglekongen er ofte å høre i granskogen. Fuglekongen beveger seg ofte høyt i træerne, men av og til driver den næringssøk lenger ned, også i blant på bakken. Jeg lar meg fascinere av denne lille fuglen, Norges aller minste, der den hopper rundt på de tynne greinene som vaier i den kraftige vinden.

Dompapkjøtt på menyen

Sist søndag var jeg vert på turistinformasjonen ved Lista fyr. Med kuldegrader, vanskelige kjøreforhold og stiv til sterk kuling var det en mildt sagt rolig dag på jobben, men desto mer tid til å følge med på et artig fenomen som utspant seg på bakken rett utenfor kontorvinduet. Da jeg ankom skremte jeg opp en kjøttmeis fra bakken, men tenkte ikke noe mer over det. Da jeg litt senere kikket ut av vinduet så jeg igjen kjøttmeisen på bakken, hvor den satt og hakket løs på et eller annet. Det viste seg å være en død dompap, en hannfugl. Om den hadde flydd i et vindu eller blitt drept og forlatt av en spurvehauk vet jeg ikke, men kjøttmeisen satt iallfall på dompapen og hakket løs og spiste dompapkjøtt i over tre timer, i beste spurvehaukstil! Jeg åpnet inngangsdøra på gløtt og fotograferte den sultne kjøttmeisen flere ganger i løpet av de drøyt tre timene den holdt på. Kjøttmeisen har bevist at den lever opp til sitt norske navn.

Måltrost

En annen fugl som hoppet rundt på bakken i Lebeltet ved Lista fyr på årets første dag med snødekt mark var måltrosten. Jeg så to individer av denne sjeldne vinterfuglen som søkte næring på noen snøfrie flekker blant sauene.

Snø og kulde på Lista

Natt til 17. januar falt snøen over Lista, og jeg våknet opp til et hvitt landskap. Til tross for stiv kulig og adskillige effektive minusgrader innbød det snødekte landskapet til fotografering, og turen gikk til området rundt Lista fyr. På lesiden av den plantede granskogen som går under navnet Lebeltet holdt det seg en en del fugl, som det ofte gjør når det blåser kraftig. Den mest tallrike var bokfinken, som ellers hadde selskap av noen bjørkefink, gulspurv, gråsisik og dompap. Da jeg var på vei til å trekke meg tilbake oppdaget jeg at en sivspurv var blant fuglene som søkte næring på den snødekte bakken. Det er en sjelden vintergjest, også på Lista. Bokfink Sivspurv

Grønlandsmåke

I dag, 14. januar, tok jeg en liten tur til Spangereid i Lindesnes. Grunnen til det var meldinger om en ung grønlandsmåke som hadde hatt tilhold i området siden desember. Dette er en av de arktiske "hvitmåkene" som av og til dukker opp langs norskekysten om vinteren, og i kombinasjon med den bitende kulden som rådet i dag føltes det ganske passende å få muligheten til å fotografere en art som hører hjemme på Grønland og i nordlige deler av Canada.

Ikke bare fugl

Det er ikke bare fjærkledde skapninger å se på Lista, eller andre steder hvor jeg ferdes med kikkert og kamera. Noen pelskledde er også faste innslag i kulturlandskapet. Jeg har egentlig sansen for alle slags dyr, men jeg foretrekker de ville, og jeg skal innrømme at min kunnskap om hest, kveg osv. er svært begrenset. Det kan forøvrig opplyses om at alle bildene, sånn for sikkerhetens skyld, under er tatt på trygg avstand med 300mm eller mer som brennvidde. Hmmm, hva har vi her da? Litt lettere forfra... Sau utfordrer til stirrekonkurranse...   På Utsira labber det rundt noen svære beist kalt skotsk høylandsfe. Disse har funnet veien til bildebrikken min tidligere, og det skjedde også sist høst da jeg som vanlig var på Utsira i starten av oktober. Vent litt, du har noe på kinnet...   Opsss, caught on camera!

Nyttårsfugler

Det nye året ble startet i Rogaland. I flere fylker innleder fuglefolket hvert nye år med såkalt nyttårskryssing, det vil si at man legger inn en ekstra innsats for å få sett så mange arter som mulig nettopp 1. januar. For egen del ble det 68 arter i løpet av dagen. De mest fotovennlige fuglene i dag var å finne ved Kvassheim i Hå. En fin svartrødstjert og en nysgjerrig gjerdesmett viste seg frem på nært hold ved moloen, og ble to av de første fuglene som ble festet til brikken i år.

Svartkinnmaurtanagar - mitt bidrag til "The World's Rarest Birds"

Tidligere i år dumpet boka "The World's Rarest Birds" ned i postkassa. Jeg hadde nesten glemt at jeg for noen år siden sendte inn noen bilder til en fotokonkurranse om nettopp verdens sjeldneste fugler. Det var derfor en gledelig overraskelse at to av mine bilder av svartkinnmaurtanagar (Black-cheeked Ant-tanagaer) fra Costa Rica hadde kommet på trykk, noe som igjen førte til at jeg fikk tilsendt et eksemplar av den flotte boka. Svartkinnmaurtanagar er en endemisk art i Costa Rica, og den finnes utberedt kun på et svært begrenset område på Osa-halvøya og Golfo Dulce sørvest i landet. Den totale bestanden er beregnet å ligge mellom 6000 og 15 000 individer. Bildene tok jeg i mars 2008, da jeg på min andre fugletur til Costa Rica besøkte Osa-halvøya sammen med Jon Lurås. Her bodde vi på lodgen Bosque del Rio Tigre, midt i spennende regnskogområder med et yrende dyreliv. Her hadde de også en foringsplass med bananer og frukt, hvor blant annet svartkinnmaurtanagaren (man må holde tunga rett i munnen når man uttaler både det norske og det engelske navnet på denne fuglen) var regelmessig innom for å spise. Fotolyset i regnskogen er gjerne begrenset og utfordrende, men jeg lyktes med hjelp av blitz og høy ISO å få til noen bilder jeg ble fornøyd med.

Alkefugler i flukt

På Finnmarksturen tidligere i sommer var jeg ute på Hornøya utenfor Vardø. Dette var tredje gang jeg har tatt turen ut til dette fantastiske fuglefjellet. Jeg har masse bilder herfra tidligere, og jammen ble det masse bilder også nå. Denne gangen brukte jeg litt ekstra tid på å prøve å få til noen brukbare fluktbilder. Her er fluktbilder av de tre vanligste alkefuglene på øya: Alke Lomvi Lunde

Kosetur til Finnmark

Finnmark er mitt favorittfylke for fuglekikking og fuglefotografering. Spesielt Pasvik og Varangerfjorden i Øst-Finnmark har fantastiske kvaliteter som få andre steder kan måle seg med. Etter to besøk i mars (2010 og 2013) og et besøk i mai (2012), var jeg klar for en midtsommertur i månedskiftet juni/juli igjen, for første gang siden 2008. Som vanlig ble det fly opp til Kirkenes og leiebil derfra. Reiseruten for turen var kun løst planlagt i forkant, og viste seg å bli slik: Først kjøretur rundt Varangerfjorden opp til Vardø hvor to netter ble tilbrakt. Fra Vardø ble det en tur ut til Hornøya og en tur ut til Hamningberg. Så gikk turen til Vestre Jakobselv etter å ha vært innom bl.a. Komagdalen, Ekkerøy og Vadsøya. Derfra gikk turen nedover til Pasvik hvor de to siste nettene ble tilbrakt på campingplassen ved Vaggetem. Målsetningen for turen var ikke noe annet enn å ha det hyggelig, og å kikke på og fotografere det som måtte dukke opp langs veien. Alle stedene kunne by på nesten i overkant flott sommervær og mye fugl. Havørn, Vardø Steinvender, Vadsø Fjelljo, Komagdalen Sau på fjellhylle, Ekkerøy Krykkje, Ekkerøy Toppskarv, Hornøya Steinkobbe, Vadsø

Den stygge andungen?

H.C. Andersens kjente eventyr "Den grimme Ælling" (den stygge andungen) handler om en knoppsvaneunge som får gjennomgå for sitt grå og stygge utseende. Men er egentlig en knoppsvaneunge så "inderlig styg"? Ung knoppsvane i Østensjøvannet, Oslo juli 2013 Voksen knoppsvane i Hornborgasjön, Sverige juli 2005