Gulnebblom på Lista

En ung gulnebblom har slått seg til på Lista. Fint å kunne studere den på nært hold, da dette er en art som man oftest ser trekkende forbi på god avstand.




Høstfarger i Skåne

På en studietur i Sør-Sverige i starten av november ble jeg kjent med flotte naturområder som jeg ikke kjente til fra tidligere. Et av stedene vi besøkte var Skäralid, ved inngangen til Söderåsens nasjonalpark. På nasjonalparkens hjemmeside står det "På hösten glöder lövskogen i varma färger", og det stemte bra.

Dette var ikke en fototur, og utrustningen jeg hadde med var derfor av det enkle slaget. For anledningen børstet jeg støvet av en gammel 28mm f/2,8. Det fungerte bra, faktisk også til fuglefotografering da en nysgjerrig kjøtttmeis dukket opp i høstløvet.















Stillits i morgensol

En stillits raster på et gjerde, et bilde fra en morgentur i Listalandskapet...




Kuhegre på Lista

Kuene på Lista fikk selskap fredag 19. oktober, og måtte kikke ekstra godt på den hvite gjesten som spankulerte rundt på markene. Ikke så rart, da det er første gang en kuhegre har funnet veien til Lista.




Eremittsnipe på Værlandet

Onsdag 3. oktober ble det oppdaget en eremittsnipe på Værlandet i Sogn og Fjordane. Det hadde vært stormfulle dager, og det var midt i den såkalte Bombeuka på Utsira. Flere enten avbrøt eller utsatte Utsira-oppholdet, og satte kursen nordover for å prøve å få med seg den amerikanske eremitten. Selv fulgte jeg min opprinnelige plan, som var å reise ut til Utsira på torsdag. Jeg hadde verken stor tro på at eremittsnipa skulle holde seg på Værlandet eller lyst på den lange kjøreturen nordover, en kjøretur jeg forøvrig tok tidligere i år, da jeg kom en dag for sent for å se en blåkinnbieter som holdt seg på naboøya Bulandet.

Utsiraoppholdet ble gjennomført som planlagt, og dagene gikk. Eremittsnipa holdt stand på Værlandet. Hadde den her funnet sin overvintringsplass? Midt i september så jeg flere eremittsniper da jeg var i Peru, og det var nettopp i Sør-Amerika at arten skulle være på denne tiden av året. Da det nærmet seg to uker siden oppdagelsen, ble fristelsen for stor. Kona og jeg pakket bilden, og tok en nattlig kjøretur. Turen inkluderte fire bilferger, den siste av dem fra Fure i Fjaler kommune og ut til Værlandet. Vi var på plass rett før klokken 8 om morgenen tirsdag 16. oktober.


Morgengry ved Værlandet fergekai


På fergekaien ble vi møtt av Jan Kåre Ness, en av mange som hadde tatt turen opp for å se eremitten. Han ønsket oss velkommen til øya, og ga oss en brifing om hvor snipa hadde blitt sett den siste tiden. Han avsluttet med å si at "det kunne godt være at den akkurat nå gikk i pytten rett bak oss". Vi snudde oss og tok opp kikkerten, og der gikk den! Eremittsnipa ble den første fuglen vi så på Værlandet. 


Eremittsnipa i en av sine favorittpytter ved fergekaien


Hadde vi vært rene kryssere, hadde vi kanskje hoppet rett på fergen tilbake igjen, fem minutter etter at vi gikk i land, siden snipa allerede var i boks. Det var imidlertid fristende å bruke litt tid på øya. Ikke bare viste eremittsnipa seg fint frem i pytten sin, men det var også mye fugl i bevegelse ellers i godværet. Flokker med sidensvans og stjertmeis ble notert, i tillegg til både gråspett og grønnspett.


Eremittsnipa er temmelig lik en skogsnipe av utseende


Eremitt betyr å leve i ensomhet, og eremittsnipa kunne jo virke litt ensom der den satt på feil side av Atlanterhavet. Den så imidlertid ut til å finne godt med mat, og virket å være i fin form. Hvis det ikke fryser til, er det ikke utenkelig at den blir på Værlandet utover senhøsten og vinteren.




"Vektløs" gulbrynsanger

Det er blitt høst, og gulbrynsangere er blant fuglene som skaper høststemning langs norskekysten der de svirrer rundt blant høstløvet.

Her et bilde fra Utsira i uke 40, den tradisjonelle "bombeuka" på øya:





20 år...

Samtidig som at kongeparet feirer gullbryllup, feirer jeg 20 år som amatørfotograf. 29. august 1998 kjøpte jeg mitt første speilreflekskamera, et Canon EOS 50E. Her er et ekorn sommeren 2000 fotografert med nevnte kamera, ladet med Kodachrome 200 om jeg ikke husker feil.




Låvesvaler i regnvær

Det ble vått på ettermiddagen 29. august...







Mauresvermer

Det har blitt sensommer og full fart i lysfellene jeg bruker hjemme på Lista for å lokke frem ulike nattsommerfugler. Her er et bilde fra slutten av juli av en mauresvermer rett før take off.





Amursvale på Lista

Månedskiftet april/mai kan være en svært spennende tid på Lista. Blant uvanlige arter som alltid er i tankene på denne tiden av året, er den elegante amursvalen. Dette er en art man gjerne stifter bekjentskap med når man er på tur i sydligere strøk, men en sjekk av svaleflokkene i Norge om våren kan også gi resultater, da det årlig forviller seg noen individer hit til nord. I 2014 var jeg så heldig å oppdage en amursvale ved Nesheimvann på Lista da jeg var turleder for en ekskursjon i regi av NoF Travel, og det ble et høydepunkt for flere på turen. Bare en ukes tid i forveien hadde jeg sett min første amursvale på norsk jord bare noen få kilometer unna, ved Lista fyr.

Fredag 27. april var jeg på vei for å hente kona som skulle ankomme Vanse med buss. Jeg så på klokka og fant ut at jeg hadde et kvarters tid til overs før bussen skulle komme, og svingte ganske spontant av ned mot Østhasselstrand. Jeg fulgte veien inn til Fuglevika, og hadde bare tenkt å ta en rask sveip over sjøen med kikkerten fra bilen. Jeg registrerte at det var en del låvesvaler som fløy rundt i vika, og tenkte "hvorfor ikke?" da jeg stoppet bilen og gikk ut. Jeg løftet kikkerten mot svalene. En låvesvale, to låvesvaler, tre låve... nei! Den tredje svalen hadde lang stjertpryd som låvesvalene, men samtidig lys overgump. Jeg visste umiddelbart at det var en amursvale, og jeg la ut melding på Bird Alarm om funnet samtidig som jeg jogget tilbake til bilen for å hente kamera.





Tilreisende fuglekikkere strømmet til allerede etter noen minutter, og vi fikk en utsøkt fluktoppvisning av amursvalen denne ettermiddagen. Enkelte ganger kom den rett over hodene våre på sin insektsjakt. Selv ikke i amursvalens naturlige leveområder i sørover i Europa har jeg noen gang hatt observasjoner som kan måle seg med denne.




Påfølgende dag ble enda en amursvale funnet sammet sted, og enda flere tilreisende fikk glede av å oppleve de elegante flygerne på nært hold. De holdt seg i området gjennom helgen.

Gråspurv i takrenna

Mye av min arbeidstid tilbringes i det gamle, røde fjøset ved Lista fyr, som i dag fungerer som turistinformasjon og base for besøkssenteret vårt. Oppunder taksteinene på bygget er gråspurven en fast gjenganger.

Her er et rykende ferskt bilde av en hunnfugl med reirmaterialer, fra april 2018, og et eldre bilde av en syngende hann på nøyaktig samme sted i mars 2014.


 Hunn


Hann

Kveld ved Østensjøvannet

Årets påsketur gikk til Østlandet, hvor jeg brukte mest tid i skogene sør i Hedmark. Før jeg kom så langt brukte jeg imidlertid noen minutter på en stopp ved Østensjøvannet i Oslo. Det var rett før sola gikk ned, og det ga muligheten for noen side- og motlysbilder ved utløpet av Bølerbekken, hvor sjøens eneste åpne vannspeil for øyeblikket er å oppdrive. 










Den grønne fargeringen på denne sothønas høyre bein skjules her, men ble i forkant avlest og i ettertid registrert på www.ringmerking.no. Det viste at denne karen 27 dager tidligere spankulerte på isen på et vann i Silkeborg i Danmark.


Bergand

Denne bergand-hannen lå i Listahavn. Det er ikke så ofte man ser disse på så nært hold, iallfall ikke voksne hanner. Sammenlignet med toppanda har den lysegrå rygg, i stedet for svart, i tillegg til at den mangler topp.



Stær på taket

Det er fortsatt mer vinter enn vår på Lista, selv om det 10. mars var et snev av vårstemning med en gjeng stær som sang og skapte litt liv og røre på taket hjemme.




Syngende jernspurv

Selv om temperaturen lå rundt 0 grader, og det var en isende kald trekk i Amsterdam i slutten av februar, sørget jernspurven for snev av god vårstemning med sin sang.




Gråhegre steller fjærdrakten

Her kommer noen bilder fra Nederland i slutten av februar. Gråhegrene er et vanlig syn i Amsterdam, spesielt i parkene, og de er ikke spesielt sky der de spaserer rundt omkring blant både folk og byvante fugler som stokkender og byduer. Her er en gråhegre igang med fjærpussen.







I medlys er en voksen gråhegre en svært vakker fugl, selv om den ikke er blant de mest fargerike.




Våryr kvinand

Det nærmer seg vår, og både planter og hormoner vill blomstre. Her en våryr og aggressiv kvinand-hann fotografert ved Østensjøvannet i Oslo for et par år siden.




Fire måter å se en skog på

Lebeltet ved Lista fyr var rolig og nesten fugletomt denne februarettermiddagen. Da ble det til at de fotografiske krumspringene utviklet seg til litt god gammeldags "tilting" med kamera.

Alle de fire bildene viser de samme trærne fotografert fra nøyaktig samme punkt.













Lista fyr i snøvær

Snøen tegnet et eget lite hvitt fyr på selve fyret denne februardagen.





Toppmeis

På tur i Kongsvingerskogene helt i starten av februar ble det nok en gang et par toppmeisbilder.







"Frosset" trekryper

Ved Gjennestadvannet i Vestfold har de en foringsplass som jeg ofte stikker innom på vei i bil mellom Sørlandet og Østlandet. Da jeg ankom denne gangen, sent på ettermiddagen, lød det en varsellyd fra noen av de tilstedeværende meisene, noe som førte til at alle fuglene på stedet frosset til på stedet, og ble sittende helt urørlig. Dette er noe som ofte skjer når f.eks. en rovfugl flyr over området. Trekryperen på bildet, ble sittende helt urørlig på trestammen i et minutts tid, som om den var utsoppet.





To timer med to rødtoppfuglekonger

Sålangt i år har jeg brukt en del tid sammen med rødtoppfuglekongene på Lista. I det fine vinterværet 6. februar bestemte jeg meg for å prøve meg på en liten fotoøkt i skogen. Lyden fra en rødtoppfuglekonge lot seg høre umiddelbart etter at jeg steg ut av bilen på parkeringsplassen, så da var den lokalisert. Det tok ikke lang tid før den ene rødtoppfuglekongen fikk selskap av en artsfrende. I de neste snaue to timene hadde jeg skogen for meg selv, og fikk mulighet til å følge de to rødtoppene samt flere fuglekonger, svartmeiser og toppmeiser på næringssøk.

Fuglene er i konstant bevegelse, og stort sett godt skjult både høyt og lavt i vegetasjonen. I løpet av de to timene i skogen var det ikke mange minutter totalt som tillot fotografering. Jeg fyrte av totalt drøy 400 bilder i løpet av de korte sekundene fuglene kom frem fra vegetasjonen, og satt til slutt igjen med en håndfull brukbare bilder.















Drikkende gråspurv

En gråspurv slukker tørsten i en sølepytt i solskinnet på Lista i dag.




Gammel måne

Jeg har scannet noen diasbilder fra tiden før jeg anskaffet meg digitalkamera i 2003. Et av dem var dette bildet av månen fra 2001. Bildet er en multieksponering, altså to bilder tatt over hverandre i samme filmrute, en teknikk jeg ganske sjelden har brukt. I dette tilfellet fotograferte jeg først månen, som i virkeligheten var høyt oppe på himmelen, og deretter komponerte jeg et bilde av trærne i silhuett mot kveldshimmelen, slik at månen ble liggende rett over horisonten.





Rødtoppfuglekonge igjen

Det ble et nytt møte med rødtoppfuglekonge på Lista, bare et par dager siden det forrige. I mellomtiden har det kommet snø, og jeg presenterer derfor mitt første bilde av denne eksotiske arten i norsk vintermiljø. Det er iallfall noen snøflekker blant grankvistene...



Eksotisk vintergjest

Jeg har tidligere skrevet litt om rødtoppfuglekonge her på siden, se: Rødtoppfuglekonge i skuddet 
Siden den gang har det økt på med observasjoner av "fuglekongen med maskara" i Norge, bl.a. her på Lista. Til og med på vinterlige Østlandet har en rødtopp forsøkt å overvintre på Fornebu.

De siste månedene har det blitt rapportet om både en, to og tre rødtoppfuglekonger på ulike lokaliteter på Lista. Selv fikk jeg et kort glimt av en i gallerihagen ved Lista fyr i desember, og var med på ringmerking av to individer en måned tidligere. Over nyttår ble flere rødtoppfuglekonger funnet, og jeg har brukt litt tid på å prøve å lokalisere minst en av dem, slik at jeg kanskje kunne få muligheten for et brukbart feltbilde av arten. Det lyktes jeg først med i dag, etter flere bomturer. Plutselig var den der, i et "meisetog" sammen med toppmeiser, svartmeiser og vanlige fuglekonger. Å komme på nært hold var ikke noe problem, men den fotografiske utfordringen var å få skarpe bilder av en liten fugl i konstant bevelegse inne i en mørk kystfuruskog.







Her er forresten de to sjarmørene som ble ringmerket på Lista fuglestasjon i november: