Svartstrupe på Stadlandet

Svartstrupen er en vanlig fugl i store deler av Europa, men har en heller sparsom forekomst i Norge. Det viktigste hekkeområdet her i landet er i lyngheiene på Stadlandet i Sogn og Fjordane. På høsten og vinteren trekker svartstrupene ut til kysten, og det var her jeg traff på arten da jeg besøkte Stadlandet 17. oktober i år. Foranledningen for besøket var den sjeldne brunvarsleren som hadde blitt sett i området i nesten en uke. Den hadde dessverre forsvunnet da jeg nådde frem, etter en over 13 timer lang kjøretur fra Lista. I mangel på brunvarsler ble det i stedet noen bilder av fuglene som var på plass i området, og da først og fremst en fotovennlig svartstrupe.







Kystnaturen i denne delen av landet er enkelt og greit spektakulær. Erviksanden ligger idyllisk til mellom høye fjell. Sogn og Fjordane var faktisk et av de første fylkene jeg besøkte den første sommeren etter at jeg anskaffet meg speilreflekskamera, i 1999. Dessverre har det vært langt mellom turene til fylket etter dette, men forhåpentligvis kan dette rettes på i fremtiden med både flere fugleturer og andre besøk i naturskjønne omgivelser med kamera.



Erviksanden





Gulbrynsanger


Gulbrynsangeren er nærmest blitt selve symbolet for høst for feltornitologer i Norge. Den lille sangeren har sin hekkeutbredelse fra Uralfjellene og videre østover, men dukker hver høst opp i Norge i et visst antall, til tross for at artens egentlige overvintringsområder er i motsatt retning, sør og øst Asia.

De fleste observasjoner av gulbrynsanger i Norge gjøres i busker og kratt på lokaliteter langs kysten. På Utsira er artens forekomst om høsten gjort den til både kommunefugl og logofugl for øyas fuglestasjon. I år var forekomsten rekortdartet, og hele 44 ind. ble loggført på øya den 4. oktober.

Her er noen bilder av gulbrynsanger fra mitt Utsiraopphold i uke 40: