Julefugler

Årets korteste dag, 21. desember, var en usedvanlig vakker solskinnsdag. Det er herlig å være ute med kikkert og kamera i slikt vær! Jeg brukte litt tid ved foringsplassen på skolen hvor jeg jobber og fotograferte kjøttmeisene i det fine lyset.


Kjøttmeis, Kongsvinger


Korsnebbene har det godt om dagen, da det er et særdeles bra kongleår nå. Lyden fra korsnebbflokker kan høres overalt i skogen.


Furukorsnebb, Kongsvinger


En annen tallrik art her hjemme om vinteren er gråsisiken. Denne lille krabaten er ofte et takknemlig fotoobjekt å jobbe med.


Gråsisik, Kongsvinger


Julaften tilbrakte jeg i Nes, som familien og jeg har gjort de siste årene. Og i år som i fjor dukket spurveugla opp på selveste julaften. På samme ledning atpåtil! Skogområdene øst for Årnes er gode ugleområder, og jeg har hatt flere flotte uglestunder her. Likevel synes jeg det er like artig hver gang jeg får en ugle på nært hold.





 
Spurveugle, Nes


Årnestangen i kveldssola

Det har vært relativt dårlig med vadefugl på trekk i mitt kjerneområde denne sensommeren. Derfor er det en slags befrielse å kunne ta en halvannen times kjøretur sørover til Årnestangen ved Nordre Øyeren for å oppleve pene antall med vadefugler og andre spennende arter.

7. august var jeg ved Årnestangen sammen med Erling Hobøl og Thomas Sæther. 20. august tok jeg nok en spontantur til Årnestangen, og hadde noen fine kveldstimer blant alle vadefuglene ytterst på tuppen. Myrsnipene var mest tallrike, og det dreide seg om rundt 100 ind. Sandlo var det også mange av. Av andre arter kan jeg nevne tundralo, polarsnipe, tundrasnipe, temmincksnipe, sotsnipe og steinvender. Imponerende var også de store mengdene med gulerle; sikkert rundt 2-3000 ind.

Det flotte kveldslyset rett før solnedgang innbød til fotografering. Jeg satte meg ned og knipset noen av de mest nærgående sandloene og myrsnipene før sola gikk ned.


Myrsnipe


Sandlo


Myrsnipe


Myrsnipe





Gulirisk i Oslo

Tirsdag 23. mai ble en syngende gulirisk oppdaget ved Nordre Gravlund i Oslo, og i løpet av dagen strømmet det fuglekikkere til hovedstaden for å få med seg denne sjeldenheten. Selv skulle jeg til Oslo på onsdag, så jeg tok sjansen på at den syngende hannen ikke hadde til hensikt å forlate området med det aller første...

Jeg kom til Oslo litt utpå ettermiddagen på onsdagen, og var ganske spent da jeg gikk inn porten til Geitmyra skolehage, hvor gulirisken ble sett hyppigst. Heldigvis trengte jeg ikke å vente lenge før den typiske, gnissende sangen hørtes fra en busk i hagen.

Sangen var lett å skille ut fra de andre fuglelydene (og trafikkstøyen!), men den lille fuglen var jammen ikke lett å få øye på. Jeg fikk et tidlig glimt av det gule hodet, men da sangen stilnet gikk det nesten en time før jeg fikk øye på den igjen. Denne gang i flukt. Etter nok en time tok sangaktiviteten seg opp, og jeg fikk endelig mulighet til å få gulirisken i søkeren. En vakker liten fugl i blomstrende omgivelser!




Da gulirisken tok sine til tider lange pauser i sangen, brukte jeg ventetiden til å spasere rundt i den flotte hagen, snakke med hyggelige gartnere, og se på fuglelivet ellers - som var dominert av gråtroster på markjakt...




Kveldsstemning ved Strandsjøen

To bilder fra en fin kveldsstund ved fugletårnet i sørenden av Strandsjøen i begynnelsen av mai...


Grønnstilkflokk


Grågjess


Fossekall

På januars siste dag og februars første dag brukte jeg en del timer på en god fossekall-lokalitet på Finnskogen. Målet var å få til noen brukbare bilder av norges nasjonalfugl i sitt rette element.

På vei nedover langs bekken ble jeg møtt av et svært ivrig syngende individ. Fossekallen er vel kanskje ikke mest kjent som sangfugl, men denne karen imponerte virkelig med sine sangtriller!








Fossekallen er en utrolig flott fugl, til tross for at den ikke er særlig fargerik. Den flotte fjærdrakten kommer spesielt godt til syne mot en mørk bakgrunn.




Jeg brukte et stort, hvitt laken som kamuflasje blant de snødekte steinene i vannkanten. Selv om det etterhvet ble ganske kaldt, så varmet de fine opplevelsene med fossekall på nært hold. Stjertmeiser og trekryper i bjørkene på motsatt side av bekken skapte ekstra stemning. Og jeg nådde målet om brukbare bilder av "kallen" i sitt rette element.