Stærflukt

Et par fluktbilder av stær, tatt på Lista i vår:








Stæren bruker ikke bare vingene til å fly med. Når den fremfører sangen, flakser og vibrerer den gjerne med vingene. På verandaen hjemme kan jeg følge denne opptredenen på nært hold.





Vanlig og uvanlig svale

Én svale gjør ingen sommer, men her er to svaler i sommervær - én vanlig og én uvanlig.

Låvesvalene er de mest fargesterke av våre hjemlige svaler, i konkurranse med taksvalene og sandsvalene. Av og til dukker det opp besøk fra sydligere strøk, da den minst like lekre amursvalen menger seg med de lokale artene. Det skjedde 20. mai i år på Lista.

I fjor ble det gjort mange funn av den sjeldne arten i Norge. Bare på Lista var det flere individer, hvorav jeg selv oppdaget to. Årets amursvale var imidlertid kun det andre funnet i Norge i 2019.


Låvesvale


Amursvale


Glente på Lista

En marsdag for 10 år siden oppdaget jeg min første glente på (eller rettere sagt over) norsk jord. Den gangen sto jeg ved Lista fyr og kikket med teleskop mot horisonten i øst da den elegante rovfuglen kom glidende inn fra sør.

29. mars 2019, 10 år og noen dager siden den første observasjonen, sto jeg i amfiet ved Slevdalsvann og kikket med teleskop mot den samme horisonten i øst da en minst like elegant glente kom glidende inn fra sør...


Glente i Listamiljø


Snøhetta

Tidlig i februar i år var jeg på en samling for naturveiledere i Norge. Møtet fant sted på Hjerkinn, og Dovrefjell viste seg i sin flotteste vinterdrakt. Det var til tider krevende å sitte innendørs og kaste et og annet blikk ut av vinduet mens lyset forandret seg stadig fant nye måter å fargelegge naturen ute på. I blant måtte jeg rett og slett løpe ut med kamera for å sikre meg noen bilder av fargespillet.

Her er det de siste solstrålene for dagen som setter farge på selveste Snøhetta.




Polarmåke

En ung polarmåke har holdt til i Listahavn og i området ved Lista fyr i februar og utover i mars.




Lappugle på Lista

Det måtte jo nesten bare skje til slutt, at en lappugle ble tilgjengelig på Lista. Arten har fått et skikkelig fotfeste i Hedmark, og spredte observasjoner langs kysten langt sørover i Norge har blitt langt hyppigere de siste årene.

Før jul ble en lappugle fotografert med mobiltelefon av et forbipasserende par på søndagstur. Tidligere i år ble en lappugle sett på en annen plass i Farsund kommune. Så dukket altså denne sjarmøren opp nå i februar...

Lista-krysset ble sikret sent på ettermiddagen 13. februar, mens disse bildene tok jeg 14. februar, da jeg var innom lokaliteten. Det var jeg forøvrig ikke alene om.









Forvokst isbader på snøkledd Lista

Mot slutten av januar ble det noen dager med til tider ganske heftig snøfall på Lista. Tankene gikk tilbake til min første vinter som fastboende her nede, da det i januar kom et snøfall som presset rugder og markspisende fugler inn til husveggene i desperate forsøk på å finne frostfri jord til næringssøk. Det er ikke lett for fugler å finne mat under slike forhold, og den gang som nå ble det plutselig mange rugder å see inne i leplantingene og mellom husveggene.


Lista fyr i snøvær

Rugda har øyne "i nakken"


Elver og bekker med rennende vann som ikke fryser til, er attraktive plasser for fugler når alt annet blir dekket av snø. Jeg brukte flere dager i slutten av måneden til å sjekke mange slike lokaliteter på Lista. En og annen bekkasin eller vannrikse eksponerte seg av og til, liksom for å gi meg følelsen av at jeg tross alt ikke holdt på med en helt bortkastet aktivitet. Og etter noen håndfuller med slike nevestore fugler, skvatt jeg skikkelig til da den flere ganger større rørdrummen plutselig sto helt urørlig og helt åpent bare tre meter fra meg!


Plutselig sto den bare der, delvis nedsnødd


Det var ikke mange meter med åpent vannspeil den hadde til rådighet, og jeg kunne ikke se at den fikk tak i noe å spise på de få forsøkene den gjorde med litt pirking under vannflaten. Rørdrum er en sjelden fugl i Norge, sommer som vinter. Det er usikkert på om rørdrummer som blir sett om vinteren i Norge har kommet hit på høsten, og ikke blitt oppdaget før snøvær presser de ut i mer åpent landskap om vinteren, eller om de rett og slett er nyankomne på dette tidspunktet. De få individene som forsøker seg på overvintring hos oss, driver uansett en risikosport, og de fleste av dem bukker kanskje under grunnet matmangel. Etter noen minutter i apatisk stilling startet rørdrummen på en langsom og krumrygget vandring oppover bekken, og jeg lot den få fred videre.


Rørdrummen ristet av seg snøen og fortsatte næringssøket i bekken


Å se den sære hegrefuglen på så nært hold i vinterlige omgivelser var en spesiell opplevelse, og minnet meg litt om en viss hegre som jeg kikket på i Tromsø i desember. Den går nok ingen lett tid i møte, men vi får håpe at den klarer å karre til seg nok næring til å overleve en vinter på Lista.

Måneformørkelse 21. januar 2019

Tidlig på morgenen mandag 21. januar var en total måneformørkelse synlig fra Sør-Norge. På Lista blåste det godt, men himmelen var i allfall klar, noe som ga flotte observasjonsforhold. Dette bildet ble tatt kl. 06.11, rett før formørkelsen var midt inne i sin totale fase.




Musvåk

Det sitter musvåker flere steder på Lista gjennom vinteren. De er stadig nede på bakken, så de finner tydeligvis noe å leve av. Åte og kamuflasjetelt? Det er for pingler, denne er fotografert fra bil i fart med meg selv som sjåfør:




Vindfull start på 2019

2019 startet med en skikkelig nyttårsstorm på Lista (og flere andre steder i landet langs kysten og til fjells). Mange fuglefolk har det travelt med å komme seg ut første nyttårsdag for å kickstarte årslistene sine. Selv har jeg hadde jeg en brukbar runde på Lista 1. januar for nøyaktig et år siden, men denne gangen gjorde kombinasjonen av været og en rimelig sen nyttårsaften sitt til at lysten på en tur ut ikke var særlig stor. Noen ganger er det rett og slett mer givende å bruke tiden til enkelte innesysler som f.eks. bilderedigering eller å lese en god bok.

Min første fugleobservasjon for året ble en gråmåke som fløy forbi stuevinduet kl. 12.50. Etter dette satte jeg meg i bilen og tok en times rundtur for å sjekke noen lokaliteter i nærområdet. Nede i Listahavnen var den overvintrende unge gulnebblommen den første fuglen jeg fikk øye på, og årets første fuglebilder ble tatt her fra bilen på moloen i le av stormen. Jeg lot være å klatre ned til steinene i vannkanten slik jeg vanligvis jeg gjør her for å komme ned på nivå med fuglene.


Årets første fuglebilde ble av den abstrakte sorten da kameraet som ble benyttet hadde innstillingene fra nattens fyrverkerifotografering intakt.


Med en raskere lukkertid ser man lettere arten...


Gulnebblom - nå alder 2K (i sitt andre kalenderår)


Bergand-hunn

Topphegre i Tromsø

Topphegre er en art man lenge har forventet at skulle dukke opp i Norge, bl.a. basert på en rekke funn i våre naboland. At Norges første topphegre skulle dukke opp i Tromsø sentrum i slutten av november måned var det imidlertid nok ingen som hadde forventet eller tenkt at skulle være mulig. Arten hekker i Sør-Europa og litt østover inn i Asia, og overvintrer hovedsaklig i Afrika sør for Sahara. Selv har jeg sett topphegre i våtmarker i Spania, Portugal og Tyrkia om våren, og må innrømme at jeg gjennom årene har hatt noen dagdrømmer om å snuble over et eksemplar i en av Listas våtmarker i mai måned...

Topphegren i Tromsø ble oppdaget av britiske fuglekikkere 23. november, og nyheten spredte seg raskt. Det tok ikke lang tid før lokale fuglefolk i Tromsø var på plass, og de første flybårne rogalendingene var på plass etter et par dager. Som flere ganger tidligere klarte heller ikke jeg å styre unna når en sjelden fugl dukker opp, til tross for at en flybillett til Tromsø sitter litt lenger inne enn en kjøretur til Jæren. På morgenen 7. desember landet jeg iallfall i Tromsø, og tok bussen inn til byen i snøføyke og mørke...


Etter litt leting ble topphegra funnet nesten ytterst på Sørjetèen. Er det noen som klarer å se den på bildet? Ishavskatedralen sees i bakgrunnen.


Etter å ha møtt Finn Nilsen, en annen flybåren krysser fra sør, og lokalisert den lille hegren sittende å sove ved det grønne huset nesten ytterst på Sørjetèen, ble vi stående og vente på om vi kunne få se den i aksjon som fisker. I vannet kunne vi nemlig se at det var fullt av små sei, som topphegren hadde levd godt av til nå i løpet av sitt Tromsøopphold. Det oppstod imidlertid plutselig en annen form for action, da en stor oter plutselig kom løpende rett foran bena våre, mot den hvilende hegren. Hva som kunne skjedd om oteren fikk tak i den kan man jo tenke seg, men hegren lettet iallfall da oteren var en snau meter unna, og kom seg i trygghet ute på en flytebrygge.


Oter på hegrejakt


Topphegren kom seg i sikkerhet


Det hele skjedde så raskt og nært innpå oss, at det var vanskelig å få noen gode bilder av opptrinnet i det beskjedne mørketidlyset, men bevegelsesuskarpheten kan kanskje få frem en viss følelse av fart og spenning. Topphegren ble sittende i snøen på flytebrygga en stund, og grupper med nordlysturister på spasertur fattet etter hvert interesse for oss med telelinser, og fikk dermed også et glimt av fuglen. 







Å se en topphegre i disse vinterlige omgivelse var en temmelig spesiell opplevelse, og tankene mine gikk tilbake til Sture Stork, en annen fascinerende fugl som tilbrakte en hel iskald vinter i Hamarområdet for nøyaktig 10 år siden. Storken taklet kulda, og overlevde på mat fra søppelplassen. Jeg håper topphegren i Tromsø takler kulda like bra, og overlever på småsei gjennom vinteren, samtidig som at den klarer å unngå oteren.



Ørkensteinskvett på Jæren

I Norge hekker kun én steinskvett-art, men flere andre arter har en tendens til å dukke opp her på senhøsten. Dette er sjeldne gjester fra sydligere og østligere strøk, og en av disse er ørkenstenskvetten. Dette er en art som finnes på stepper, i ørken og andre tørre områder nord i Afrika og østover i Asia.

Helgen 17. og 18. november 2018 gjestet en hann Brusanden sør på Jæren. Jeg tilbragte lørdag ettermiddag og det meste av søndagen på Jæren, og fikk fotografert ørkensteinskvetten begge dagene, i ulike lysforhold.








Gulnebblom på Lista

En ung gulnebblom har slått seg til på Lista. Fint å kunne studere den på nært hold, da dette er en art som man oftest ser trekkende forbi på god avstand.




Høstfarger i Skåne

På en studietur i Sør-Sverige i starten av november ble jeg kjent med flotte naturområder som jeg ikke kjente til fra tidligere. Et av stedene vi besøkte var Skäralid, ved inngangen til Söderåsens nasjonalpark. På nasjonalparkens hjemmeside står det "På hösten glöder lövskogen i varma färger", og det stemte bra.

Dette var ikke en fototur, og utrustningen jeg hadde med var derfor av det enkle slaget. For anledningen børstet jeg støvet av en gammel 28mm f/2,8. Det fungerte bra, faktisk også til fuglefotografering da en nysgjerrig kjøtttmeis dukket opp i høstløvet.