Vinter ved Østensjøvannet


Fra tid til annen tar jeg turen til Østensjøvannet i Oslo, også vinterstid. På grunn av kuldeperioden den siste tiden er vannet nå helt is- og snølagt, og gjør seg bedre som skiarena. Fuglene som trosser kulda, og som baserer livene sine på brødsmuler fra gamle damer, barnefamilier og fuglefotografer, har nå tilhold under brua i sørenden av sjøen.



Det blir fort kaotisk når nærmere 200 stokkender skal slåss om noen frø biter brød



Etter en forfriskende dukkert er det godt å få ristet av seg litt vanndråper, både foran...



...og bak



En ensom kvinand har slått seg sammen med alle stokkendene



Noen gjess overvintrer også ved sjøen. Her en grågås og en hvitkinngås.




Utsnitt fra en romjulsdag


Tredje juledag innbød til en tur ut i solskinnet med kikkert og kamera. Det ble en fin rundtur i de vinterkledde Kongsvingerskogene.



Jo høyere, jo hvitere. Toppen på Rafjellet er 576 moh. og er Kongsvingers høyeste punkt.



Fra Mengkroken, "østpå skogen"

Klarvær er fint vær for "flyspotting". Store langdistansefly passerer jevnlig over Norge, og etterlater seg lange kondensstriper på himmelen.



To langdistansefly passerer hverandre, en firemotors til venstre, en tomotors til høyre




Last Christmas


Det nærmer seg jul. Jeg har ingen planer om noen helt spesielle sprell i år. I fjor tilbrakte jeg jul og nyttår på øyene Cebu og Bohol i Filippinene. Her er noen bilder fra den turen:



Søving spøkelsesape på Bohol



"Sjokoladetopper" på Bohol



Tempelsvale utenfor hotellvinduet på Bohol



Båttransport mellom Mactan og Olango Island



Cebu City og Mactan Island (med flyplassen) sett fra utsiktspunktet The Tops




Konglebit


Min forrige bloggpost var om haukugle, en art som har hatt en invasjonsartet forekomst i Norge denne høsten. En annen art som har dukket opp i uvanlig store antall denne høsten er konglebit. Jeg synes derfor at jeg også må presentere denne flotte fuglen på bloggen, og gjør det her med to bilder som jeg tok i Sør-Varanger i Finnmark våren 2010.



Dette er en voksen hannfugl med rød fjærdrakt



Den oransje fjærdrakten viser at dette er en yngre fugl.





Uglemoro langs riksveien


På vei hjem fra jobb fredag ettermiddag kjørte jeg som vanlig på Riksvei 2 (tidligere Riksvei 20). Selv om blikket hovedsaklig holdes på veien når jeg kjører bil, følger jeg alltid instinktivt med på trær og telefonledninger langs veien for å se etter mistenkelige silhuetter. "Var det ikke et litt stort hode på den fuglen?", rakk jeg å tenkte før jeg oppfattet haukuglas gule øyne i sidevinduet i det jeg kjørte forbi.



Et syn som dette kan lett forstyrre en bilfører med litt over gjennomsnittlig interesse for fugler


Min første haukugle i Kongsvinger kommune måtte jo dokumenteres, og det ble litt styr frem og tilbake for å komme i riktig posisjon for fotografering fra bilvinduet.



Ikke akkurat villmark, men likevel et miljøbilde av haukugle


Etter en liten fotoøkt fra bilvinduet, kjørte jeg av fra europaveien og parkerte bilen. Jeg gikk et stykke tilbake i veikanten for å forsøke å få et glimt av ugla igjen. Det viste seg at den var på jakt, og etter at fotolyset hadde dødd ut, stupte den ned i åkeren og slo en mus. Det ble noen "kunstneriske" fluktbilder i mørket da den fløy avsted. På det ene bildet kan musa fra den vellykkede jakten skimtes i nebbet.













Perleuglene er her


Etter fjorårets fantastiske uglesesong ble det en nedtur i år, iallfall i hekkesesongen. På vårparten i fjor satt perleuglene og hukret nærmest "overalt". I år hørte jeg ikke en eneste én.

Ut på høsten var det igjen tid for å forsøke seg på litt fangst og ringmerking av perleugler. Vi benytter oss da av høyttalere med lokkelyd for å lokke frem uglene. Forventningene var ikke spesielt store, men det var desto mer gledelig å kunne konstatere at skogen ikke var helt tom for disse sjarmtrollene. Her er noen bilder av fra Eidskog, hvor jeg opplevde årets første perleugler i slutten av september.













Mandarinand - en asiatisk skjønnhet


Mandarinanda er en asiatisk art som med jevne mellomrom dukker opp ulike steder i Norge. I 2009 postet jeg noen bilder i bloggen av en mandarinand i Mandal. I disse dager oppholder deg seg en mandarinand ved Sætre i Hurum. Siden jeg er svak for asiatiske skjønnheter, og allerede hadde planlagt en dag med fuglekikking langs Oslofjorden, ble det til at jeg la turen innom Hurumlandet.




Mandarinand-hannen var så å si i sin fineste praktdrakt, og kom svømmende på nært hold da noen skolebarn kom innom dammen for å mate endene med restene fra skolematpakka si. Fuglen var forøvrig også ringmerket, så det kan derfor kanskje være mulig å finne ut hvor den kommer ifra. Mandarinender som dukker opp i Norge kommer neppe fra sine opprinnelige leveområder i Øst-Asia, men derimot fra fugleparker eller forvillede bestander i Europa. Uansett opphav slutter jeg aldri å la med fascinere av denne fuglens fantastiske fjærdrakt.







Morgenstemning


Her er et par bilder fra de tidlige morgentimer. Først et stemningsbilde fra Utgardsjøen, helt sør i Kongsvinger kommune. Bildet er tatt i begynnelsen av september rett etter klokken seks om morgenen.




Omtrent en måned tidligere tok jeg dette bildet av tre storlom i Finsrudtjern i Eidskog kommune. Klokken var halv sju om morgenen, og fuglene lå i skyggen mens morgensolen på skogen ble reflektert i vannspeilet.







"It's more fun in the Philippines"


Skulle du ha sett, her er jeg atter en gang i Filippinene. Etter å ha småsurfet litt rundt etter andre mulige alternativer til asiatiske feriemål ble igjen konklusjonen "It's more fun in the Philippines", en setning som stadig brukes som et slagord både av flere aktører i turistnæringen i dette øyriket, og av min kjæreste (som - ikke helt uvesentlig - kommer fra nettopp dette landet). Filippinene består av over 7000 øyer totalt, så det skulle være nok av muligheter for nye opplevelser innen både natur og kultur selv om man har besøkt landet flere ganger tidligere.

Siden begynnelsen av juli har jeg hatt base i byen Cebu, på øya med samme navn. Her var jeg også flere dager i desember/januar. Siden jeg kun har med meg en 10" laptop med begrenset mulighet for bildebehandling på turen, blir det bilder og blogg først etter at jeg kommer hjem. Her er likevel en liten smakebit med noen bilder fra de siste dagene:



Båten jeg fotograferte fra på hvalhaisafari utenfor Oslob, sør på Cebu. Bilder fra båtturen kommer i en egen blogg senere...



Bagacay Point Lighthouse



Guttunger i veikanten følger med på trafikken, Liloan



Ung natthegre, Papa Kit's Marina and Fishing Lagoon




Midnattselg


Om sommeren er jeg ofte ute nattestid for å lytte etter nattaktive fugler som f.eks. åkerrikse, vaktel, nattergal eller tiggende ugleunger. På de nattlige turene ser jeg ofte en del pattedyr, og elgen er en av gjengangerne.

Det er ikke fotolys om natten her på Sør-Østlandet, og kameraet får som regel hvile. Denne lille elgfamilien i Nord-Odal klarte jeg imidlertid ikke la være å fotografere, selv om det var midnatt og de sto i en mørk skogkant. Håndholdt på 1/6 sekunds lukkertid på høy ISO (takke seg til bildestabilisator i objektivet) klarte jeg å få et brukbart skarpt bilde.





Men uskarpe bilder er jo også litt spennende da... Eller?











Et vindu i Engerdal...


Tirsdag 19. juni fotograferte jeg dette vinduet på gården Nymoen i Engerdal. Det var nok ikke vinduet, gardinene eller arkitekturen som var grunnen til at jeg tok turen til Engerdal denne ettermiddagen, men ser man nøye på bildet får man øye på en svart, hvit og rød fugl på et lite fuglebrett under vinduet. Det er en rosenbrysttykknebb, en nordamerikansk art som på finurlig vis hadde funnet veien til denne foringsplassen på Nymoen.





Nyheten om det spesielle funnet nådde etter hvert ornitologiske kretser i Trysil, og deretter øvrige Hedmark og Norge. Mandag og tirsdag var det en jevn strøm av fuglefolk fra store deler av landet innom for å få med seg begivenheten.

Flere fotografer har fått mange fine bilder av fuglen. For egen del ble det med noen "miljøbilder" av fuglen som jeg forøvrig har stiftet bekjentskap med tidligere på overvintringsplass i Costa Rica.

Det ble også noen bilder av den lille Søre Elvdal kirke, som ligger like ved Nymoen (og som fungerte som et fint referansepunkt når veien til rosenbrysttykknebben skulle beskrives til fuglefolket). Etter hva jeg har lest meg til i ettertid er dette en kirke med en ganske turbulent historie, med lange tvister og konflikter knyttet til både eiendomsrett, oppussing og fredning. En pen liten kirke i naturskjønne omgivelser er den åkkesom.






Smålom


Smålommen er en stemningsskapende fugl, og nærmest en karakterart ved små sjøer og skogstjern her øst på skogen.





De klagende ropene til smålommen og slektningen storlommen har vært kilde til flere myter og sagn gjennom tidene. Dette individet, som jeg fotograferte her en dag ved en liten sjø i Kongsvinger, var derimot temmelig taus der den lå midt ute på vannspeilet og slappet av.











Ny "elg" i solnedgang


En kveld i slutten av mars kjørte jeg mot en flott og fargesterk solnedgang i Løten. Da dette synet plutselig åpenbarte seg i horisonten, måtte jeg bare stoppe og knipse et par bilder.










Jeg hadde følelsen av at jeg hadde tatt noen lignende bilder tidligere. Og ganske riktig; i 2004 var det ikke kveg, men faktisk en virkelig elg i solnedgang jeg klarte å fange i søkeren her i hjemtraktene. Bildet var dagsvinner på TV2-været i kategorien "Værklisjé", og værdame Siri Kalvig kontaktet meg litt senere med ønske om å bruke bildet i sin værspalte i VG.



Elg i solnedgang, 2004




Uredd sædgås


En sædgås har tilbragt vinteren i Oslo-området, og dukket i begynnelsen av mars opp ved Østensjøvannet. Arten er vanligvis sky, og tildligere har jeg som regel bare observert den på langt hold i teleskop. Ved Østensjøvannet virker det derimot som om det skjer noe med fuglene, og selv arter som vanligvis flyr vekk fra mennesker i god tid, rusler her rundt og spiser brød omtrent fra hånden...



Knoppsvanene ved Østensjøvannet fikk seg en ny venn...


Det er ikke første gang jeg har dratt til Østensjøvannet for å sikre meg bilder av en ny art til arkivet. Fotoseansen foregikk uten nevneverdige sprell fra gåsas side, så foruten noen fluktbilder ble det mest streite "fugl-på-vann-bilder". Bildene som presenteres her er uten brød i nebbet. Jeg synes liksom ikke det gjør seg på en art man forbinder fjerne myrområder i taigaen...





















Sothøner i kamp


Sothøner er hissige fugler. Sist helg brukte jeg noen timer i vannkanten ved Østensjøvannet i Oslo. Målet var å ta noen bilder av den lite sky sædgåsa som hadde dukket opp ved sjøen et par dager tidligere. Med gåsa i søkeren ble jeg stadig oppmerksom på voldsomme plask i vannet rundt omkring. Det var tydelig at flere av de drøyt 60 sothønene ved sjøen var både våryre og klare til kamp mot nærgående artsfrender.







Og ja, det ble en god del bilder av sædgåsa også. Ikke like actionfylte som sothønebildene, men noen av dem tåler nok å presenteres i bloggen likevel...




Spøkelsesaper og sjokoladetopper


På min tur til Filippinene i desember/januar oppholdt jeg meg noen dager på øya Bohol, som ligger en drøy times båttur fra storbyen Cebu. Øya er mest kjent for to ting; det bemerkelsesverdige landskapet Chocolate Hills, og de små spøkelsesapene (eller tarsiers som de heter i Filippinene).

Spøkelsesapene er verdens minste primater, og finnes bare i Sørøst-Asia. Deres ”godslige” utseende har gjort dem ettertraktet som kjæledyr. Tarsier-hysteriet i Filippinene har ført til at bestanden har gått drastisk tilbake, og spøkelsesapene hadde vært nær utryddelse om ikke tiltak hadde blitt gjort for å forhindre dette.

På Bohol besøkte jeg et såkalt "Tarsier Conservation Area", et lite vernet område hvor man har tilrettelagt for at man sammen med en guide kan oppleve spøkelsesapene i sitt naturlige habitat. Flere steder inne på området kunne man se den storøyde skapningen på nært hold.



Behind these cute brown eyes...


...is a cute and fragile tarsier!


Den filippinske måten å fotografere på er gjerne å stå smilende oppstilt og lage V-tegnet foran en busk med en søvning spøkelsesape. Jeg nøyde meg med å fotografere denne fascinerende skapningen med 300 mm på akkurat passe avatand.











Som nevnt i starten er det en annen attraksjon som man må få med seg om man er på Bohol. Omtrent midt på øya ligger et stort område med over tusen "sjokoladetopper" som skyter opp fra det ellers ganske flate landskapet. Chocolate Hills har fått navnet sitt på grunn av brunfargen gresset får i tørketiden.



Chocolate Hills