Steppeørn på Karmøy!

Det er ingen grunn til å gå i dvale selv om kalenderen nå viser november. Det er nå noen av de virkelig store ornitologiske sjeldenhetene dukker opp. For eksempel var det på denne tiden i fjor  Norges første ørkensanger dukket opp i Larvik. I november for ni år siden hadde jeg en stor opplevelse på Høg-Jæren da Norges første keiserørn sirklet majestetisk i luftrommet sammen med de lokale havørnene. Som et lyn fra klar himmel (nesten bokstavelig talt)  dukket en steppeørn opp på Karmøy onsdag 9. november, og en lokal helt fikk flotte bilder av den sjeldne gjesten, som ytterst få personer hadde sett tidligere i Norge. På torsdag ble steppeørnen igjen sett av flere som satset frisk i kulda, og dermed var jeg selv på vei grytidlig fredag morgen i håp om å få ta del i den store begivenheten på Karmøy. Jeg hadde god tro på at ørnen fortsatt skulle være på plass i området denne dagen, men jeg så for meg at det ville bli en dag med mye venting og intens skanning av horisonten med kikkert. Håpet var å få en brukbar observasjon i teleskopet hvis ørnen skulle vise seg... Vel fremme på Karmøy ved 10-tiden begynte ryktene å gå om at steppeørnen trolig var observert. Ca. en kilometer fra observasjonspunktet den var sett fra dagen i forveien, møtte jeg et par biler med noen kjente fjes på innsiden. Det var hysteriske blikk, og det ble veivet med armer for å få meg til å stoppe, før det ble pekt med strake armer mot berget på vestsiden av veien. Der satt det en ørn på toppen, og det var nesten for godt til å være sant da det etter en rask titt i kikkerten kunne konstateres at det var steppeørnen som satt der i solskinnet! Bilen ble prakert i all hast på en liten parkeringslomme, og de første bildene ble fyrt av med objektivet støttet på biltaket. Etter en liten stund så vi på ørnens bevegelser at den var klar til å lette. Den strakk vingene til værs, og med et vingeslag var den oppe i luften. Den kom rett mot oss... Flukten var som i slow motion, og den store ørnen kom svevende rett over hodene til en håndfull måpende observatører på veien. En stund hang den nærmest helt stille over oss, uten et eneste vingeslag. De karakteristiske tegningene under vingene kom godt til syne. Etter å ha skrudd seg litt høyere opp i luften et par minutter senere, gled ørnen sakte nordover og forsvant over tretoppene. Flere glade observatører fikk imidlertid se den igjen senere på dagen. Steppeørn finnes i de sørlige delene av europeiske Russland, og videre østover. Den overvintrer egentlig bl.a. i Midt-Østen og i Afrika. Så spørs det da om Karmøyørnen tror den har funnet sin overvintringsplass på Vestlandet, eller om den fortsetter sitt streif andre steder. At den ikke ble funnet igjen verken lørdag eller søndag kan kanskje tyde på det siste.