Sibirjernspurv

Jeg har ikke tenkt å gjøre dette til en blogg med ringmerkingsbilder, iallfall ikke med fugler som jeg selv ikke har ringmerket, men jeg måtte bare gjøre et lite unntak denne gangen... I løpet av oktober har Nord-Europa opplevd en invasjon uten sidestykke av den flotte sibirjernspurven. Den hører egentlig hjemme nord i Sibir, og overvintrer i utgangspunktet i Sørøst-Asia. I høst har imidlertid en hel del sibirjernspurver dukket opp på feil kant, og rundt 200 individer har blitt observert og/eller ringmerket i Nord-Europa i oktober. Bl.a. har det blitt funnet over 60 ulike individer i Sverige, og 12 individer i Storbritannia, hvor arten aldri tidligere hadde blitt observert. I Norge dukket høstens første sibirjernspurv opp på Stad, og ble etterfulgt av flere individer på henholdsvis Herdlevær uten for Bergen, på Utsira og på Jæren. Blant feltornitologer langs Norges kyst var jeg ikke den eneste som i løpet av noen uker i oktober ble nærmest desperat etter å finne en sibirjernspurv selv. Dette er også en art jeg var med på å lete etter, uten hell, i potensielle hekkeområder i Uralfjellene i juni. Siden jeg ikke driver med ringmerking i privat regi hjemme på Lista, har jeg trasket gjennom busker og kratt både med og uten sibirsk lokkelyd fra en høyttaler, i håp om at den sibirske juvelen skal hoppe frem. Det var akkurat denne aktivitenen jeg bedrev på formiddagen søndag 30. oktober også, da Bird Alarm-en ulte i lommen, og meldingen lød: Sibirjernspurv, Lindesnes. Det var råtassene Klaus M. Torland og Fredrik Tjessem som hadde fanget fuglen, og den skulle nå ringmerkes og etter hvert få friheten tilbake. Det var bare å bokstavelig talt hoppe på nærmeste bil og suse avsted til Spangereid, hvor den nylig merkede sibirjernspurven ble vist frem før den ble sluppet tilbake ut i friheten, langt hjemmefra. Nå har jeg iallfall vært så heldig å fått se en sibirjernspurv, i hånd. Men drømmen om en edel sibirjernspurv i felt et sted på Listalandet lever videre, og jakten fortsetter...