Stillits i morgensol

En stillits raster på et gjerde, et bilde fra en morgentur i Listalandskapet...




Kuhegre på Lista

Kuene på Lista fikk selskap fredag 19. oktober, og måtte kikke ekstra godt på den hvite gjesten som spankulerte rundt på markene. Ikke så rart, da det er første gang en kuhegre har funnet veien til Lista.




Eremittsnipe på Værlandet

Onsdag 3. oktober ble det oppdaget en eremittsnipe på Værlandet i Sogn og Fjordane. Det hadde vært stormfulle dager, og det var midt i den såkalte Bombeuka på Utsira. Flere enten avbrøt eller utsatte Utsira-oppholdet, og satte kursen nordover for å prøve å få med seg den amerikanske eremitten. Selv fulgte jeg min opprinnelige plan, som var å reise ut til Utsira på torsdag. Jeg hadde verken stor tro på at eremittsnipa skulle holde seg på Værlandet eller lyst på den lange kjøreturen nordover, en kjøretur jeg forøvrig tok tidligere i år, da jeg kom en dag for sent for å se en blåkinnbieter som holdt seg på naboøya Bulandet.

Utsiraoppholdet ble gjennomført som planlagt, og dagene gikk. Eremittsnipa holdt stand på Værlandet. Hadde den her funnet sin overvintringsplass? Midt i september så jeg flere eremittsniper da jeg var i Peru, og det var nettopp i Sør-Amerika at arten skulle være på denne tiden av året. Da det nærmet seg to uker siden oppdagelsen, ble fristelsen for stor. Kona og jeg pakket bilen (min mors Yaris denne gangen), og tok en nattlig kjøretur. Turen inkluderte fire bilferger, den siste av dem fra Fure i Fjaler kommune og ut til Værlandet. Vi var på plass rett før klokken 8 om morgenen tirsdag 16. oktober.


Morgengry ved Værlandet fergekai


På fergekaien ble vi møtt av Jan Kåre Ness, en av mange som hadde tatt turen opp for å se eremitten. Han ønsket oss velkommen til øya, og ga oss en brifing om hvor snipa hadde blitt sett den siste tiden. Han avsluttet med å si at "det kunne godt være at den akkurat nå gikk i pytten rett bak oss". Vi snudde oss og tok opp kikkerten, og der gikk den! Eremittsnipa ble den første fuglen vi så på Værlandet. 


Eremittsnipa i en av sine favorittpytter ved fergekaien


Hadde vi vært rene kryssere, hadde vi kanskje hoppet rett på fergen tilbake igjen, fem minutter etter at vi gikk i land, siden snipa allerede var i boks. Det var imidlertid fristende å bruke litt tid på øya. Ikke bare viste eremittsnipa seg fint frem i pytten sin, men det var også mye fugl i bevegelse ellers i godværet. Flokker med sidensvans og stjertmeis ble notert, i tillegg til både gråspett og grønnspett.


Eremittsnipa er temmelig lik en skogsnipe av utseende


Eremitt betyr å leve i ensomhet, og eremittsnipa kunne jo virke litt ensom der den satt på feil side av Atlanterhavet. Den så imidlertid ut til å finne godt med mat, og virket å være i fin form. Hvis det ikke fryser til, er det ikke utenkelig at den blir på Værlandet utover senhøsten og vinteren.




"Vektløs" gulbrynsanger

Det er blitt høst, og gulbrynsangere er blant fuglene som skaper høststemning langs norskekysten der de svirrer rundt blant høstløvet.

Her et bilde fra Utsira i uke 40, den tradisjonelle "bombeuka" på øya: