Nå i juni er det nøyaktig ti år siden jeg anskaffet meg mitt første digitale speilreflekskamera. Det var en Canon EOS D60 (som ikke må forveksles med 60D som finnes på markedet i dag), et kjekt og brukervennlig kamera med 6 megapixler. Frem til juni 2003 fotograferte jeg med en EOS 50E, stort sett ladet med diasfilmen Fuji Provia 100F. En svunnen tid... Her er noen bilder fra de aller første dagene med digitalkamera i juni 2003:  Den første fuglen jeg fotograferte var en hunnfugl av svarthvit fluesnapper, som hekket i en kasse i hagen. Hedmark juni 2003  Hare, Oppland juni 2003  Skigard, Oppland juni 2003  Gulerle, Oppland juni 2003  Gulerle, Oppland juni 2003 |
Ti år som digital
Skogens lykketroll
Ugler i mosen! I Hedmarks skoger finnes det i disse dager lykketroll av flere slag. Ugleungene forlater reirene sine før de er flygedyktige, og utforsker verden med å spasere og klatre rundt i nærområdet rundt reiret. Gjennom ringmerkingsaktivitet har jeg etter hvert ganske ofte fått stifte bekjentskap med de unge utgavene av ugleartene, men det er fullt mulig å treffe på disse på en tur i skogen uten merketang og stålringer også. En art jeg har blitt bortskjemt med siden starten på min fugleinteresse er den største av dem alle; hubroen. Et hubropar i nærområdet har vist seg å være de mest pålitelige i Hedmark hva angår ungeproduksjon.  Hubro, Hedmark 2011  Hubro, Hedmark 2005 Kattugla er den vanligste uglearten mange steder i landet, men akkurat på mine kanter har den ikke vært så altfor vanlig. De siste årene har den vist en positiv trend, så vi får håpe det blir flere syn som dette i årene fremover.  Kattugle, Hedmark 2012 Slagugla er en av de mest sagnomsuste fuglene blant fuglekikkere og fuglefotografer i Norge. Lenge var det kun et eneste kjent hekkende par i Hedmark og Norge, men nå ser det ut til at det er flere par som har etablert seg i grenseområdene mot Sverige, og da på riktig side av grensen. Slagugleungene er nesten identiske med kattugleungene med sine svarte øyne.  Slagugle, Sverige 2010 En av mine aller største fugleopplevelser var da jeg i 2011 oppdaget et kull med lappugleunger på Finnskogen. 2011 var et ekstremt bra smågnagerår, noe som førte til rekordantall uglehekkinger. Spesielt mye oppmerksomhet fikk alle de nyetablerte lappuglene i Hedmark. I år er nye rekorder satt, med nærmest utrolige antall av denne arten i Hedmark fylke. Her er bilder av henholdsvis en av ungene fra "mitt" kull i 2011 og en skikkelig fersking fra årets produksjon i lappuglekommune nummer én: Elverum.  Lappugle, Hedmark 2011  Lappugle, Hedmark 2013 |
Bergensender
I starten av februar var jeg en weekendtur i Bergen. Etter å ha brukt lørdagen til fots i sentrum, ble det en rundtur til ulike fuglelokaliteter rundt byen på søndag. Dette takket være velvillige lokale fuglefolk som stilte opp med bil og guiding. Fotoværet var ikke det beste. En stund snødde det temmelig tett, men det ble uansett en flott rundtur. Ved Birkelandsvatnet fikk jeg for første gang mulighet til å fotografere stjertand på nært hold. En flott hannfugl har overvintret her, og var på plass sammen med noen stokkender i en liten råk. Stjertanda er ikke av de mest fargerike endene, men har likevel flotte tegninger i fjærdrakten, og en elegant, lang og spiss stjert.  Stjertand (hann) Ved flere vann i Bergensområdet overvintrer det en del tilitsfulle brunnakker. Hjemme på Østlandet bruker de første brunnakkene å dukke opp hvert år i april. Arten er også hovedsaklig en trekkfugl, men en god del av dem overvintrer på Sør- og Vestlandet. Heller ikke dette er en art som jeg har fotografert noe særlig på nært hold tidligere.  Brunnakke (hann) med en toppand (også en hann) i bakgrunnen  Brunnakke (hann)  Brunnakke (hunn) |
En tur i parken
En tur i parken er ofte produktivt, og i vinter har det blitt flere parkturer i Oslo. Brødsmuler gjør susen, og når man i tillegg har med seg en partner, slipper jeg som fotograf å gjøre to ting samtidig også. Stokkender finnes det nok skarpe bilder av, så her har jeg bevisst prøvd å få til bevegelsesuskarphet.
Sammen med alle stokkendene i Frognerparken har også enkelte andre arter tilhold. Det mest spennende er to krikkandfruer. Krikkanden er vår minste and, og fortjerner et skarpt bilde.
Et par gråhegrer har også hengt rundt i området i vinter. Denne karen tok livet med ro i Frognerparken, selv med barnefamilier, frognerfruer, turister og hundeluftere på alle kanter.
|
Sangsvaner på nært hold
Brødspisende knoppsvaner er et velkjent fenomen mange steder, men det er ikke ofte at den vanligvis mer skye slektningen sangsvanen lar seg mate på denne måten. Børterelva i Enebakk er et av ytterst få steder hvor man kan oppleve sangsvaner nærmest på en armlengdes avstand. Her er et par bilder fra Børterelva en solskinnsdag i januar:   |
Det enkle er ofte det beste...
På mitt speilreflekskamera har jeg ofte påmontert teleobjektiv, slik at jeg kan være skuddklar om det plutselig skulle dukke opp... f.eks. en fugl. I en lomme har jeg som regel med meg et lite kompaktkamera, og i tillegg: mobiltelefonen er alltid med. Jeg har aldri vært noen stor fan av mobilkameraer, men entusiasmen har steget noe i takt med at de optiske egenskapene stadig utvikler seg til det bedre. Her er tre naturbilder knipset med mobilkamera det siste året:  Vinterlandskap, Kongsvinger januar 2013  Jomfruland mai 2012  Solnedgang ved Cebu, Filippinene juli 2012 |
Snadder i Fredrikstad
I første halvdel av januar har jeg vært to turer til Østfold. Ved Isegran i Fredrikstad har en snadderand bestemt seg for å overvintre sammen med alle stokkendene. Dette er en ganske uvanlig art, som jeg knapt nok har fotografert tidligere. Jeg øynet derfor muligheten til en fotosession etter rapporter om at snadderanda i Fredrikstad holdt seg stabil i området. Værmeldingen slo dessverre ikke til. Det var meldt sol, men fasiten ble gråvær og tåke. Til tross for dette så kom jeg hjem med noen bilder. Høy ISO ble løsningen.  Brødsmuler i sikte! Snadderanda var ikke sen om å innfinne seg da det ble startet foring. Snadderand er forholdsvis sjelden i Norge, med få hekkefunn. Fuglen i Fredrikstad er en hannfugl, noe man ser på f.eks. den svarte baken. Til å være hannfugl er den ikke spesielt fargerik, i motsetning til hva man ser hos mange andre slektninger i andefamilien, og på langt hold ser den temmelig grå ut. På nært hold ser man imidlertid mange fine små detaljer i fjærdrakten, faktisk mange flere enn jeg var klar over selv.  Artstypisk for snadderand er det hvite vingespeilet, som her fremvises fint   Andrikken så ut til å ha blitt glad i en av de lokale stokkandfruene  Den fargerike stokkandhannen måtte finne seg i å være i bakgrunnen i dag |
Mer ugler i trær
Måtte bare følge opp forrige blogginnlegg som jeg kalte for "Ugler i trær". Det rapporteres stadig om haukugler rundt omkring, og sist lørdag fikk jeg en melding av Morten Nysveen om en svært fotogen haukugle i Eidskog. Det hørtes fristende ut i solskinnet, og jeg var ikke mer enn en halvtimes kjøretur unna. Da jeg ankom stedet hadde ugla flyttet seg et stykke unna, og satt seg til i toppen av en høy gran i skogkanten, et stykke unna å kunne kalles fotohold. Heldigvis drøyde det ikke så lenge før den kom nærmere, og satte seg til i en mindre bjørk i kulturlandskapet.  Det ble en drøy times møte med haukugla denne gangen. Lenge nok til å få fotografert ugla i litt forskjellige lysforhold. Her presenteres to bilder i henholdsvis direkte sollys og litt mer diffust sollys forårsaket av et lett skylag foran sola.  |
Ugler i trær
2013. Nytt år og nye muligheter på foto- og fuglefronten. Ugler er aldri kjedelig, og jeg har startet året med å treffe noen av disse godslige skapningene. Første helgen i januar var jeg på Skøyen i Oslo og hilste på en kattugle i Den engelske park. Ugla har et fast tre den holder seg i på dagtid, og satt fint eksponert da jeg besøkte den på formiddagen. Etter ca. et kvarters observasjonstid og fotografering trakk den seg tilbake inn i "grotten" sin, et hulrom i treet.  Temmelig eksponert, men samtidig kamuflert Ellers har året startet som det forrige sluttet, med hyppige møter med haukugla. Denne arten dukket opp i usedvanlig store antall i Norge på senhøsten 2012, og flere individer holder fortsatt stand flere steder i kulturlandskapet på Østlandet.  Denne haukugla sitter ofte godt synlig langs europaveien ut fra Kongsvinger |
Vinter ved Østensjøvannet
Fra tid til annen tar jeg turen til Østensjøvannet i Oslo, også vinterstid. På grunn av kuldeperioden den siste tiden er vannet nå helt is- og snølagt, og gjør seg bedre som skiarena. Fuglene som trosser kulda, og som baserer livene sine på brødsmuler fra gamle damer, barnefamilier og fuglefotografer, har nå tilhold under brua i sørenden av sjøen.  Det blir fort kaotisk når nærmere 200 stokkender skal slåss om noen frø biter brød  Etter en forfriskende dukkert er det godt å få ristet av seg litt vanndråper, både foran...  ...og bak  En ensom kvinand har slått seg sammen med alle stokkendene  Noen gjess overvintrer også ved sjøen. Her en grågås og en hvitkinngås. |
Utsnitt fra en romjulsdag
Tredje juledag innbød til en tur ut i solskinnet med kikkert og kamera. Det ble en fin rundtur i de vinterkledde Kongsvingerskogene.  Jo høyere, jo hvitere. Toppen på Rafjellet er 576 moh. og er Kongsvingers høyeste punkt.  Fra Mengkroken, "østpå skogen" Klarvær er fint vær for "flyspotting". Store langdistansefly passerer jevnlig over Norge, og etterlater seg lange kondensstriper på himmelen.  To langdistansefly passerer hverandre, en firemotors til venstre, en tomotors til høyre |
Last Christmas
Det nærmer seg jul. Jeg har ingen planer om noen helt spesielle sprell i år. I fjor tilbrakte jeg jul og nyttår på øyene Cebu og Bohol i Filippinene. Her er noen bilder fra den turen:  Søving spøkelsesape på Bohol  "Sjokoladetopper" på Bohol  Tempelsvale utenfor hotellvinduet på Bohol  Båttransport mellom Mactan og Olango Island  Cebu City og Mactan Island (med flyplassen) sett fra utsiktspunktet The Tops |
Konglebit
Min forrige bloggpost var om haukugle, en art som har hatt en invasjonsartet forekomst i Norge denne høsten. En annen art som har dukket opp i uvanlig store antall denne høsten er konglebit. Jeg synes derfor at jeg også må presentere denne flotte fuglen på bloggen, og gjør det her med to bilder som jeg tok i Sør-Varanger i Finnmark våren 2010.  Dette er en voksen hannfugl med rød fjærdrakt  Den oransje fjærdrakten viser at dette er en yngre fugl. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)