Topphegren i Tromsø ble oppdaget av britiske fuglekikkere 23. november, og nyheten spredte seg raskt. Det tok ikke lang tid før lokale fuglefolk i Tromsø var på plass, og de første flybårne rogalendingene var på plass etter et par dager. Som flere ganger tidligere klarte heller ikke jeg å styre unna når en sjelden fugl dukker opp, til tross for at en flybillett til Tromsø sitter litt lenger inne enn en kjøretur til Jæren. På morgenen 7. desember landet jeg iallfall i Tromsø, og tok bussen inn til byen i snøføyke og mørke...
Etter litt leting ble topphegra funnet nesten ytterst på Sørjetèen. Er det noen som klarer å se den på bildet? Ishavskatedralen sees i bakgrunnen.
Etter å ha møtt Finn Nilsen, en annen flybåren krysser fra sør, og lokalisert den lille hegren sittende å sove ved det grønne huset nesten ytterst på Sørjetèen, ble vi stående og vente på om vi kunne få se den i aksjon som fisker. I vannet kunne vi nemlig se at det var fullt av små sei, som topphegren hadde levd godt av til nå i løpet av sitt Tromsøopphold. Det oppstod imidlertid plutselig en annen form for action, da en stor oter plutselig kom løpende rett foran bena våre, mot den hvilende hegren. Hva som kunne skjedd om oteren fikk tak i den kan man jo tenke seg, men hegren lettet iallfall da oteren var en snau meter unna, og kom seg i trygghet ute på en flytebrygge.
Oter på hegrejakt
Topphegren kom seg i sikkerhet
Det hele skjedde så raskt og nært innpå oss, at det var vanskelig å få noen gode bilder av opptrinnet i det beskjedne mørketidlyset, men bevegelsesuskarpheten kan kanskje få frem en viss følelse av fart og spenning. Topphegren ble sittende i snøen på flytebrygga en stund, og grupper med nordlysturister på spasertur fattet etter hvert interesse for oss med telelinser, og fikk dermed også et glimt av fuglen.
Å se en topphegre i disse vinterlige omgivelse var en temmelig spesiell opplevelse, og tankene mine gikk tilbake til Sture Stork, en annen fascinerende fugl som tilbrakte en hel iskald vinter i Hamarområdet for nøyaktig 10 år siden. Storken taklet kulda, og overlevde på mat fra søppelplassen. Jeg håper topphegren i Tromsø takler kulda like bra, og overlever på småsei gjennom vinteren, samtidig som at den klarer å unngå oteren.
