Jeg satte meg ned og fotograferte et par horndykkere, og etter hvert også noen ærfugler som tok et bad og flakset fotovennlig med vingene. De lå ikke så nærme som jeg håpet på, så jeg begynte å se meg rundt om de kunne ligge flere fugler andre steder. Umiddelbart fikk jeg øye på en sel som lå "til tørk" på en stein bare noen meter fra meg. Det var en steinkobbe, og det viste seg å være av den samarbeidsvillige sorten fotomessig.
For en som har vokst opp i et innlandsfylke, er det, til tross for at jeg nå har bodd på Lista i over to år, alltid noe eksotisk over det å møte på sjøpattedyrene. Både adferden og de barske miljøet de lever i er svært fascinerende. Jeg har sett steinkobbe mange ganger, men aldri hatt muligheten til å studere og fotografere et individ på nært hold over lengre tid, slik jeg nå fikk muligheten til.