Naturfotoutfordring

Jeg legger ut en del fugle- og naturbilder på Facebook, noe som faller i smak både hos venner med samme naturinteresse som meg selv, og hos venner som jevnlig forer Facebook med annet innhold. Det siste halve året har det sosiale nettverket til tider flommet over av diverse fotoutfordringer. Venner og bekjente utfordrer hverandre til å legge ut syv bilder i løpet av syv dager, i tillegg til å utfordre videre. Selv ble jeg utfordret av Børge Mørkve-Simonsen til å vise syv av mine naturbilder, og jeg ble da inspirert til å grave litt i bildearkivet. Jeg tenkte at jeg skulle finne på en egen vri på utfordringen, og det gjorde jeg ved at jeg kun presenterte bilder fra før jeg ble med på Facebook, det vil si sommeren 2007. Her er bildene jeg valgte ut til naturfotoutfordringen: Det første bildet er av en tiur på Finnskogen 17. april 2000. Dette var en såkalt "spillgal" tiur, som forsvarte sin spillplass mot både oss som fotograferte, og mot traktoren vi brukte som fremkomstmiddel på skogen. Originalbildet er scannet med filmscanner, og fått en omhyggelig rensejobb i Photoshop før presentasjon. Du verden så mye støv og dritt det fantes før digitalkameraene kom på markedet... Det andre bildet er av et rådyr i en litt uvanlig biotop. Svømmeferdighetene var det imidlertid ikke noe å si på! Dette bildet tok jeg 29. oktober 2006. Jeg sto ved båthavnen i Vormsund i Akershus og kikket på fugl da rådyret kom svømmende langs Vorma. Jeg fulgte det over ganske mange hundre meter, og passet på å få noen bilder med speilinger av høstfarger i vannet. Det tredje bildet er av en ekte elg i solnedgang. Den 29. mai 2004 kom jeg over denne elgen, der den sto rett over en bakketopp i solnedgangen. Stedet var Kolemoen utenfor Roverud i Kongsvinger, hvor jeg har tilbrakt mange timer blant skogens dyr og fugler gjennom årene. Som jeg har skrevet tidligere her i fotobloggen, ble bildet senere samme år dagsvinner på TV2-været i kategorien "Værklisjé", og værdame Siri Kalvig kontaktet meg litt senere med ønske om å bruke bildet i sin værspalte i VG. Dette fjerde bildet i rekken tok jeg 3. september 2004, i forbindelse med at jeg brukte et par dager til å fokusere spesielt på spettmeis på foringsplassen hjemme på Roverud. På dette bildet klaffet det bra med både lys, positur og fokus. Bildet pryder forøvrig coveret på cd-en Sangfugler, som ble utgitt i 2005. Femte bilde: Jonas i jungelen! Det er ikke bare navnet på en barnebok, men det var også en realitet i påsken 2007, da jeg reiste til den Mellom-Amerikanske perlen Costa Rica for første gang. Flere regnskogsområder ble besøkt, og et av turens mange høydepunkter var besøket i tåkeskogen i Monteverde, hvor dette bildet er tatt. Monteverde Cloud Forest Reserve ligger nesten 1500 meter over havet, og har både fascinerende natur og et fantastisk dyreliv. Jon Lurås og jeg fikk, utrolig nok med våre spanskkunnskaper, tilgang til reservatet i flere timer før normal åpningstid, slik at vi fikk oppleve at skogen våknet opp fra den svarte natten før turistene strømmet til området godt utpå dagen. Det er en slags magisk stemning over å oppholde seg alene i slike omgivelser, til lyden av brølende Howler Monkeys og syngende maskesolitærtroster. Så skal vi i dag hjem igjen... Jeg har hatt gleden av å bo i nærheten av Hedmarks sikreste hubrolokalitet i flere år, noe som har gitt mange flotte opplevelser. I 2002 ringmerket vi for første gang hubrounger i Sør-Hedmark, og siden den gang har jeg fulgt oppveksten til flere hubrounger på nært hold. Dette bildet er fra 10. juni 2005, da jeg noen dager etter ringmerkingen tok turen for å sjekke at alt sto bra til i reiret. Gjensynsgleden var som dere ser stor... Jeg avsluttet serien som jeg startet, med et bilde fra tiden hvor man måtte vente på å få se reslutatet til man hadde fått fremkalt filmen. Bildet viser en hvilende sørhare, og ble fotografert på Öland i juli 2002. Dette var den siste sommeren jeg fotograferte med filmbasert speilreflekskamera. Den påfølgende sommeren var en Canon EOS D60 i full sving. Filmscanneren har jeg fremdeles, og kanskje burde enda flere dias fra tiden før 2003 digitaliseres før de blir helt nedstøvet...

Svartstrupe på Stadlandet

Svartstrupen er en vanlig fugl i store deler av Europa, men har en heller sparsom forekomst i Norge. Det viktigste hekkeområdet her i landet er i lyngheiene på Stadlandet i Sogn og Fjordane. På høsten og vinteren trekker svartstrupene ut til kysten, og det var her jeg traff på arten da jeg besøkte Stadlandet 17. oktober i år. Foranledningen for besøket var den sjeldne brunvarsleren som hadde blitt sett i området i nesten en uke. Den hadde dessverre forsvunnet da jeg nådde frem, etter en over 13 timer lang kjøretur fra Lista. I mangel på brunvarsler ble det i stedet noen bilder av fuglene som var på plass i området, og da først og fremst en fotovennlig svartstrupe. Kystnaturen i denne delen av landet er enkelt og greit spektakulær. Erviksanden ligger idyllisk til mellom høye fjell. Sogn og Fjordane var faktisk et av de første fylkene jeg besøkte den første sommeren etter at jeg anskaffet meg speilreflekskamera, i 1999. Dessverre har det vært langt mellom turene til fylket etter dette, men forhåpentligvis kan dette rettes på i fremtiden med både flere fugleturer og andre besøk i naturskjønne omgivelser med kamera. Erviksanden

Gulbrynsanger

Gulbrynsangeren er nærmest blitt selve symbolet for høst for feltornitologer i Norge. Den lille sangeren har sin hekkeutbredelse fra Uralfjellene og videre østover, men dukker hver høst opp i Norge i et visst antall, til tross for at artens egentlige overvintringsområder er i motsatt retning, sør og øst Asia. De fleste observasjoner av gulbrynsanger i Norge gjøres i busker og kratt på lokaliteter langs kysten. På Utsira er artens forekomst om høsten gjort den til både kommunefugl og logofugl for øyas fuglestasjon. I år var forekomsten rekortdartet, og hele 44 ind. ble loggført på øya den 4. oktober. Her er noen bilder av gulbrynsanger fra mitt Utsiraopphold i uke 40:

Ringnebbmåke på Mandalsbesøk

Mandal har hatt besøk av sjeldne måker før, og nå var det duket for en ung ringnebbmåke. Dette er en nordamerikansk art som påtreffes regelmessig i Vest-Europa. Likevel er det ganske langt mellom funnene her i Norge. Selv har jeg tidligere sett ringnebbmåke på Jæren, og i Bergen, hvor et individ dukket opp hver eneste vinter gjennom 20 år. 20 minutter før jeg kom frem til Mandal, fikk jeg en melding på varslingsystemet Bird Alarm om at ringnebbmåka var blitt fanget og var i ferd med å bli ringmerket. Jeg er selv både ivirig fotograf og ringmerker. Ringmerkeren og fuglekikkeren i meg synes det er kjempespennende at ringnebbmåka får en grønn fargering på foten slik at den kan avleses i fremtiden, mens fotografen i meg synes slike fargeringer er noe herk siden de ødelegger det uberørte inntrykket i naturbildene. Vel, måka var iallfall på plass, og den var fortsatt sulten på brød. Det var ikke noe annet å gjøre enn å satse på fluktbilder og nærbilder uten fargering... Ringnebbmåka i Mandal er i sin første vinterdrakt, det vil si at den ble født i 2014. Den har en lang reise bak seg, og ringmerkingen gir håp om at vi kan følge dens ferd videre, uansett på hvilken side av dammen det måtte være... .

Rørdrum - en mester i kamuflasje

Rørdrum er en sjelden fugl i Norge, og er en art som har tilpasset seg et tilbaketrukket liv i takrørskogen. Fjærdrakten fungerer som ypperlig kamuflasje i sivet. Denne rørdrummen ble fotografert ved Jåbekk i Mandal i går, og er det andre eksemplaret av arten som er funnet i Norge til nå i 2015. Den første ble funnet i Tysvær i Rogaland i januar. I fjor gjestet en rørdrum Lista i mai. Den holdt seg ikke i takrørskog, men den var likevel utrolig godt kamuflert i våtmarksområdet den hadde slått seg til i, noe dette miljøbildet viser.

Vindfulle dager på Lista

Det var vært vindfullt en god stund på Lista, og 10. januar nådde vindstyrken nye høyder. Den varslede stormen fra vest hadde fått navnet Nina, og traff norskekysten denne lørdagen. Det blåste full storm, til tider med orkan styrke i kastene. Dette er ikke småtteri for en Østlending som meg, men jeg tok en tur ut til Lista fyr på ettermiddagen for å ta noen bilder av begivenheten. Nesten vel så fascinerende som stormen var alle "værturistene" som tok turen innom Lista fyr og Borhaug gjennom dagen. Til tider var full parkeringsplass og nesten stillestående køkjøring på veien ut til fyret. Vind og bølger i stor skala fenger tydeligvis sørlendingene, til tross for at vind og bølger i middels skala er temmelig dagligdags. Noen fuglebilder ble det også. Dagen etter stormen varet stort antall måker i Vågsvollvåien ved Lista fyr. Blant de mange gråmåkene og svartbakene ble det funnet bådeto polarmåker og en grønlandsmåke. Den ene av polarmåkene skjuler seg forøvrig i måkeflokken på det nederste bildet.

Gyllen morgenstemning

Etter flere dager med kraftig vind, tungt overskyet vær og dårlig fotolys, var det flott å kunne våkne opp til en solskinnsdag helt i starten av desember. Jeg brukte litt tid nede i havneområdet i Borhaug. Et par storskarv og en ærfugl fanget min oppmerksomhet der de satt i motlyset. Jeg fyrte av en serie bilder av fuglene, først hver for seg, og etter en stund sammen i samme bilde. Det var ikke bare i havnebassenget det var fugleliv. På land fikk jeg øye på en flokk med stillits på næringssøk. Det gylne morgenlyset ga gode fotomuligheter av denne fargerike fuglen. De gangene jeg har hatt denne arten på skuddhold tidligere, har det som regel det vært ungfugler uten den flotte røde masken. Derfor lot jeg ikke denne muligheten gå fra meg. Bilen ble brukt som kamuflasje.

Monfort Bat Sanctuary

Et lite tilbakeblikk... I juli 2011 besøkte jeg Monfort Bat Sanctuary på Samal Island utenfor Davao City på Filippinene. Dette er verdens største koloni for fruktflaggermusen Geoffroy's Rousette, med et sted rundt 2 millioner individer i grottene. Ikke stedet å være om man har flaggermusskrekk altså. Det er ikke tillatt å bevege seg inne i selve grottene, men fra utsiden får man et fint innblikk i kolonien gjennom flere store åpninger i bakken.

Måkeskrik

To søndagsbilder fra i dag av skrikende gråmåker. På søndager bruker jeg ofte å kjøre til Farsund for å tanke opp bilen med ukas rimeligste bensin. Samtidig tar jeg med meg oppsparte brødrester og kaster ut til måkene i havneområdet. Slik blir det liv i måkeleiren. Voksen Ung

Stærflokker

I dag var det flere store stærflokker å se vest på Lista. En del stær har overvintret her, men de siste dagene er det blitt et betydelig påfyll av fugler som har vært på vinterferie andre steder. Dagens største flokk var på anslagsvis 2000 individer. På høsten er det også store stærflokker å se. Dette bildet tok jeg i oktober i fjor (opptelling på dataskjermen i ettertid viser at det befinner seg 1317 stær på bildet):

Havellene i Listahavn

De siste månedene har jeg brukt litt tid sammen med havellene i Listahavn, og disse er blitt noen av mine favorittfugler siden jeg gjorde sørlending av meg i fjor. Fotolyset har ikke alltid vært det beste, og rolige vindforhold i kombinasjon med sollys har vært mangelvare. Sist uke var det imidlertid en dag med svært fine forhold i havna, og det som egentlig kun skulle være en tur i butikken, endte med at jeg ble liggende halvannen time i havna. Hunnfuglen var den første som kom på skuddhold Hannen dukket opp etter en stund... Jeg dro tilbake litt senere på ettermiddagen, en times tid før solnedgang. Da var lysforholdene temmelig forskjellig, noe som førte til en ny serie med bilder av de samme fuglene. Nå var de også enda mer tillitsfulle, og konverteren kunne monteeres av objektivet.

Gråspurv

Gråspurven blir, iallfall for min del, ofte litt glemt til fordel for litt mer eksklusive arter som blir foreviget. Men av og til finner også gråspurven veien til bildebrikken. Det skjedde bl.a. i dag i Farsund. På hjemtraktene i Kongsvinger har gråspurven blitt uvanligere de siste årene, samtidig som at slektningen pilfinken har blitt stadig mer tallrik. Dette er også tilfellet flere andre steder har jeg hørt fra andre. Heldigvis er gråspurven fortsatt vanlig mange steder, helst i byer og tettbygde strøk.