Uglemoro langs riksveien

På vei hjem fra jobb fredag ettermiddag kjørte jeg som vanlig på Riksvei 2 (tidligere Riksvei 20). Selv om blikket hovedsaklig holdes på veien når jeg kjører bil, følger jeg alltid instinktivt med på trær og telefonledninger langs veien for å se etter mistenkelige silhuetter. "Var det ikke et litt stort hode på den fuglen?", rakk jeg å tenkte før jeg oppfattet haukuglas gule øyne i sidevinduet i det jeg kjørte forbi. Et syn som dette kan lett forstyrre en bilfører med litt over gjennomsnittlig interesse for fugler Min første haukugle i Kongsvinger kommune måtte jo dokumenteres, og det ble litt styr frem og tilbake for å komme i riktig posisjon for fotografering fra bilvinduet. Ikke akkurat villmark, men likevel et miljøbilde av haukugle Etter en liten fotoøkt fra bilvinduet, kjørte jeg av fra europaveien og parkerte bilen. Jeg gikk et stykke tilbake i veikanten for å forsøke å få et glimt av ugla igjen. Det viste seg at den var på jakt, og etter at fotolyset hadde dødd ut, stupte den ned i åkeren og slo en mus. Det ble noen "kunstneriske" fluktbilder i mørket da den fløy avsted. På det ene bildet kan musa fra den vellykkede jakten skimtes i nebbet.

Perleuglene er her

Etter fjorårets fantastiske uglesesong ble det en nedtur i år, iallfall i hekkesesongen. På vårparten i fjor satt perleuglene og hukret nærmest "overalt". I år hørte jeg ikke en eneste én. Ut på høsten var det igjen tid for å forsøke seg på litt fangst og ringmerking av perleugler. Vi benytter oss da av høyttalere med lokkelyd for å lokke frem uglene. Forventningene var ikke spesielt store, men det var desto mer gledelig å kunne konstatere at skogen ikke var helt tom for disse sjarmtrollene. Her er noen bilder av fra Eidskog, hvor jeg opplevde årets første perleugler i slutten av september.