Jeg kom til Oslo litt utpå ettermiddagen på onsdagen, og var ganske spent da jeg gikk inn porten til Geitmyra skolehage, hvor gulirisken ble sett hyppigst. Heldigvis trengte jeg ikke å vente lenge før den typiske, gnissende sangen hørtes fra en busk i hagen.
Sangen var lett å skille ut fra de andre fuglelydene (og trafikkstøyen!), men den lille fuglen var jammen ikke lett å få øye på. Jeg fikk et tidlig glimt av det gule hodet, men da sangen stilnet gikk det nesten en time før jeg fikk øye på den igjen. Denne gang i flukt. Etter nok en time tok sangaktiviteten seg opp, og jeg fikk endelig mulighet til å få gulirisken i søkeren. En vakker liten fugl i blomstrende omgivelser!
Da gulirisken tok sine til tider lange pauser i sangen, brukte jeg ventetiden til å spasere rundt i den flotte hagen, snakke med hyggelige gartnere, og se på fuglelivet ellers - som var dominert av gråtroster på markjakt...
