05.06.2010 - Møte med slagugla


Ugler er noe for seg selv. Disse skapningene er det umulig å ikke bli fascinert av, og det er vanskelig å tenke seg noe mer trolsk enn de store barskoguglene.

Slagugla er kanskje den mest trolske og sagnomsuste av dem alle. Det er flere grunner til dette. For det første den svært aggressive adferden ved hekkeplass, hvor den forsvarer ungene sine med å angripe inntrengere. En annen ting er utbredelsen. Tar man en titt på utbredelseskartet til slagugla, ser man at den forekommer over store deler av taigaen i øst, og at det er en bråstopp i vest ganske nøyaktig på grensen mellom Sverige og Norge. Kun en håndfull par finnes i Norge, noe som gjør den til svært ettertraktet art for fugleentusiaster (eller er det fuglesupportere det kalles nå?) i Norge.

I dag inviterte slagugleforsker Gunnar Nyhus til et møte med den hardtslående ugla på Finnskogen. Jeg satte meg i bilen og kjørte avsted. Tok av østover ved Flisa og kjørte gjennom de tilsynelatende endeløse skogene inn i Sverige, nordover gjennom Höljes og opp til Lutnes i Trysil hvor vi hadde avtalt å møtes. Tilsammen var det ca. 20 personer som møtte opp, alle sammen pirret av å få møte den store grå og slagkraftige ugla.



Slaguglemor følger nøye med når inntrengerne nærmer seg kassa.



Det ser ut til å være et bra ugleår i år. Flere arter ser ut til å ha god hekkesuksess, inkludert slagugla. Gunnar tok oss med til hele tre hekkeplasser hvor ungene var i ferd med å forlate kassa. Med andre ord; det er tiden hvor slagugla er mest aggressiv. Man kødder ikke med slagugla når dens unger er i ferd med å forlate reiret!


Kommer man uforberedt over dette, bør man være på vakt mot en hardtslående mor!


Ved to av kassene satt en unge i åpningen ved ankomst. Gunnar spurte i forkant om noen kunne tenke seg å klatre opp for å ta ned ungene for ringmerking. Vedkommende som våget å takke ja, ble godt polstret med en tykk jakke med hette, en stor pute rundt nakken, lue og hjelm. Spesielt puta var nok god å ha da slagugla slo til med de sylskarpe klørne rett mot nakken...


Slagugla slår til!


Ungene i kassa ble plukket ut og ringmerket før de deretter ble omhyggelig fotografert og til slutt brakt tilbake til kassa.












Slaugleunger i rampelyset!


Felles for de to første lokalitetene vi besøkte var blandingsskog i forbindelse med myrområder. Furu dominerte på det ene stedet, mens på det andre var det gran som var dominerende rundt kassa. Den siste lokaliteten vi besøkte lå i et område med mye flott, grovstamet osp.





Fototeknisk: Canon EOS 50D, EF 300/4 L IS og Tamron 90/2,8 Macro samt Canon Ixus 85 IS




03.06.2010 - En solskinnsdag ved Østensjøvannet


Østensjøvannet i Oslo er et herlig sted. Her kommer man virkelig tett innpå fuglelivet. Er man ikke fascinert av fugler fra før, må det være nærmest umulig å ikke bli det her. Selv var jeg vel ca. åtte år første gang jeg var ved Østensjøvannet, og for første gang opplevde arter som toppdykker, sothøne og sivhøne.

For fuglefotografering er også Østensjøvannet et drømmested. Her kan man enkelt samle artsbilder og "trynebilder" av en rekke våtmarksfugler. Jeg er vel egentlig ingen "fotokrysser", men skal innrømme at en av grunnene til at jeg besøkte vannet i dag var rett og slett å få noen gode krikkandbilder til mitt eget arkiv. En krikkand-hann har holdt til ved vannet en stund, og ser ut til å ha lagt sin elsk på en stokkand-hunn!


Trekantdrama?








Krikkand-hann



Etter å ha fotografert krikkanda en stund gikk jeg en tur langs vestsiden av vannet. En artig bonus fikk jeg da en snadderand dukket opp på greit hold.



Snadderand-hann

Ellers blir alltid en hel del bilder av de vanlige/klassiske artene når man besøker Østensjøvannet. Her er et lite utvalg:



Grågås


Toppand-hann


Toppand-hann (fotografert med en blomstertue i forgrunnen, derav den gule filtereffekten)


Stokkand-hann


Toppdykker