30.04.2007 - Dykkeropplevelser ved Dokkadeltaet


Den sjeldne svarthalsdykkeren har vært en eksklusiv, men regelmessig gjest i flere år ved Dokkadeltaet i Oppland. I månedskiftet april/mai bruker et par svarthalsdykkere å dukke opp her. Inntil i år hadde jeg selv faktisk aldri vært ved dette flotte deltaet, og heller aldri sett svarthalsdykker i Norge. Men i år hadde jeg bestemt meg god tid i forveien; jeg skulle til Dokkadeltaet, og jeg skulle se svarthalsdykker i Norge!

29. april kom meldingen om at de to dykkerne var på plass i deltaet, sammen med flere horndykkere og toppdykkere. Det var langhelg, og jeg dro ut neste dag. Lars Kapelrud ble med på turen. Han har fotografert svarthalsdykkerne i Dokkadeltaet tidligere, og guidet meg frem til denne flotte lokaliteten.

Det vi skulle få oppleve denne kvelden kan vanskelig beskrives med ord, men bildene kan prøve å formidle noe av stemningen. Været var glimrende, og vel fremme ved fugletårnet fikk vi øye på ikke to, men TRE svarthalsdykkere på rekke og rad ute på vannet. Vi fikk glimrende observasjoner på nært hold, der de tre rødøyde, eksklusive skapningene svømte rundt og dykket sammen med to horndykkere. I over en time satt vi i strandkanten og fotograferte og nøt synet av disse flotte fuglene. En skikkelig dykkeropplevelse!




Svarthalsdykkere, Dokkadeltaet

Svarthalsdykker ble norgeskryss nr. to for meg i løpet av denne langhelgen, etter at jeg oppdaget en amerikakrikkand hjemme i Kongsvinger to dager i forveien.


Horndykkere, Dokkadeltaet


Mennene bak kamera, Dokkadeltaet (mobilbilde)



17.02.2007 - Jackpot i Verdal'n


I slutten av januar ble det oppdaget en spennende due på et boligfelt i en ikke ukjent Lottobygd i Nord-Trøndelag (Verdal'n!). Dette viste seg å være en mongolturteldue, en art fra østlige strøk. I tillegg til å være en utrolig vakker fugl er den en svært sjelden gjest på norsk jord, så det var med spenning og store forhåpninger jeg sammen med Per Jan Hagevik og Lars Kapelrud satte kursen nordover mot Trøndelag natt til lørdag 17. februar.

Selv om mongolturteldua hadde vist seg å være stabil i området, var den tydeligvis ikke alltid lett for tilreisende fuglekikkere å få sett. Lars hadde allerede vært i Verdal på onsdag (!), uten å se dua. Vi la en slagplan som gikk ut på å være på plass i Verdal så tidlig som mulig for å rigge oss til i bilen like ved foringsplassen som mongolturteldua visstnok besøkte med jevne mellomrom. Den nattlige kjøreturen på nesten 50 mil gikk radig og fint, og vi var på plass utenfor Bjørktun 12 på Ørmelen i Verdal i god tid før soloppgang.


Sjåførbytte i natten

Det var stor spenning i bilen mens vi satt og stirret intenst ut mot foringsplassen og ventet på at dua skulle ankomme til frokost. Etter halvannen times venting kom en fugl farende forbi i rask flukt. Ingen due, men en dvegfalk, noe som ikke er spesielt vanlig på disse kanter om vinteren, men heller ikke fuglen som vi var kjørt så lang for å se. Litt senere kom en ny fugl forbi i full fart. Denne gangen var det en due, og det var heller ingen tvil om det det var riktig due! Vi var lettet over å få bekreftet at den fortsatt holdt til i området, og forhåpningene til at den skulle komme ned til foringsplassen om kort tid ble store. Og ganske riktig; etter en lett fjærpuss helt åpent i en kongletung gran kom dua flyvende rett mot oss og satte seg i en bjørk rett utenfor bilen.



Deretter fløy den som ventet ned til foringsplassen og forsynte seg med frø. Nå kunne vi alle virkelig nyte synet av denne flotte fuglen, og fotografere den fra vinduet på sjåførsiden på i underkant av 30 meters hold.




Mongolturteldua på foringsplassen sin

Etter en ca. 5 minutter lang seanse var det hele over. Dua forlot brått stedet og vi så den ikke igjen. Vi fikk tid til å summe oss. Dette var en stor opplevelse for oss alle, kanskje spesielt for Lars som hadde vært her oppe på en bomtur allerede... Vi fikk virkelig en praktobservasjon, og ikke bare et kort glimt av fuglen. Vi fikk jackpot!

Etter at dua var i boks traff vi på den lokale skåder Trond Sørhuus, som tok oss med på en kort guiding ut til Ørin. Her sveipet vi over måkeflokken for hvitmåker, og lot oss imponere av synet av en stor flokk med overvintrende tjeld. Før vi dro hjemover kom jeg også på skuddhold av ærfugl nede ved havna.


Ærfugl på nært hold

Dette var "Hedmarksgjengen" sin første utrykning i 2007. Det blir garantert ikke den siste. Følg med på fortsettelsen...



22.01.2007 - Stjertmeiser på foringsplassen


Jeg har i vinter etablert en foringsplass for småfugl ved Lunderseter skole på Finnskogen, med stor suksess. En liten stjetmeisflokk har etter nyttår daglig forsynt seg fra de opphengte meisebollene, til glede for både store og små observatører.








Stjertmeis, Lunderseter. Kongsvinger